tirsdag 2. september 2008

Å klarne spindelvevet

Intet er som en veiledningstime til å få klarnet spindelvevet i hodet. Det sitter fortsatt nen klebrige rester her og der i noen av hjernevinningene, men jeg tror jeg etter veiledningen har fått mer oversikt over hva jeg faktisk skal gjøre i masteroppgavearbeidet.

Det praktiske arbeidet skal bestå av å lage en samling av +-100 kanon med lærerveiledning og cd.

(Hva er forresten egentlig den riktige flertallsformen av ordet kanon på norsk? Jeg ser at noen lærebøker i musikk bruker tysk og engelsk flertallsform - altså kanons med s, men det føles fremmed på norsk. Men det er jo norsk vi snakker og skriver her, så jeg bør jo bruke den norske flertallsformen av ordet. Og hva er det? Mine oppslagsverk forteller om kanoner; slike man skyter med. Det kan det jo ikke være. Samtidig vil den delen av meg som har bodd i USA, tatt engelsk mellomfag og praktisert engelsk jevnlig siden den gang, gjerne bruke flertallsformen canons. Skal spørre Ida om dette, hun er en kløpper i norsk.)

For å lage en slik sangsamling må jeg finne noen utvalgskriterier, som for eksempel en inndeling i tematiske kanon, sjangere innen kanon, eller kanon gjennom de siste 100 år. Det er for eksempel skiller mellom kirkelige kanon, naturskildringskanon, arbeidsmoral-- og annen moralkanon, drikkevisekanon og pedagogiske kanon. Så er det finkulturelle kanon av "ekte" komponister, i motsetning til han der Anon som stadig vekk ellers sukker opp som opphavsmann (den ukjente kanonforfatter, ma.o.)

Så kommer fagartikkelen som skal analysere mitt eget produkt sett i relasjon til begrepet pedagogiske tekster som analyseredskap. Det er da snakk om å bruke et utvidet tekstbegrep og trolig sjangerteori.

Jeg gikk sporenstreks på biblioteket og lånte sanghistorieboka av Harald Jørgensen (1982); her kanskje jeg finner skolehistoriske aspekter å tygge på....

Prosjektplan for master

I dag har jeg jobbet med prosjektplan for masterprosjektet. Det hjelper å sette seg ned og tenke strukturert; da kommer det plutselig opp mulige problemstillinger til f.eks fagartikkel.

Et kjapt gjennomsyn av alle de mest brukte sangbøker i skolen fra 1920-årene til i dag viser at bruken av kanon og rundsanger har variert. Jeg har merket meg at de fleste skolesangbøker har med mellom 3-5 rundsanger. Jeg har derfor stilt meg spørsmålet om hva er det som avgjør hvilke sanger som kommer med i skolesangboka og hvorfor.

Målsettingen med å lage en slik sangbok med rundsanger og kanon er at sangene skal bli lettere tilgjengelig for flere, og at de da kan tas i bruk på en mer systematisk og gjennomtenkt måte. Ikke minst er det et ønske å ha mulighet for å velge blant kanon- og rundsanger fra én kilde, i stedet for å måtte lete gjennom uttallige. Samtidig er det et mål å sette rundsangene inn i en historisk og skolefaglig sammenheng.

På denne måten kan masterprosjektet åpne for en bevisstgjøring i forhold til hva både en sangbok og en kanon står for som pedagogisk tekst. Ved å se på fenomenet "rundsanger" i skolesangboka, kan en finne informasjon om sangens plass, funksjon og legitimering i skolen. Slik jeg ser det, vil en undersøkelse av kanonsanger kunne gi et viktig bidrag til skolesangboka som pedagogisk tekst, sett i et historisk lys.

Det vil innenfor rammen av et mastergradsprosjekt bli for omfattende å undersøke alle de sangbøker som er utgitt fra den første sangboka ble tatt i bruk i norsk skole for å finne kanon. Jeg ønsker derfor å begrense min undersøkelse til de sangbøker jeg greier å få tak i, selv om målet er å få tak i noen av de tidligste. Hvilket tidsrom undersøkelsen omfatter vil derfor avhenge av hvilket kildemateriale jeg greier å framskaffe og den tid og ressurser jeg har til rådighet. Det er altså et pragmatisk utgangspunkt som er med på å avgrense arbeidet.

Selve sangbøkene vil forhåpentligvis kunne skaffes fra ulike bibliotek, antikvariat og loppemarkeder. Målsettingen er også - i den praktiske delen av mastergradsarbeidet - å samle inn flere og andre kanon enn dem som finnes eller har fått plass i norske sangbøker. Det betyr at det blir fagartikkelen som trolig tar opp temaet rundsangenes plass i skolesangbøkene, og hvordan ”inntaket” og bruken av kanon har variert med samfunnsutviklingen ellers.

I følge Varkøy (1993) har sang vært et undervisningsemne i norsk skole helt fra midten av 1700-tallet. Sang- og musikkfaget var fra 1950-tallet i sterk utvikling (Lund (u.å) Jørgensen 1982). Tidligere forskning når det gjelder sangbøker i norsk skole er utført av Ragnhild Lund (Hive u.å) og hovedfagsstudenter (eg Nordbach 1959; Johansen 1969; Bergheim 1974; Nauste 1975; Sæle 1975; Ødegård 1995). Det finnes også noen kortere oversiktsverk over den historiske utviklingen av sang- og musikkfaget i norsk skole (eg Jørgensen 1982; Varkøy 1993; Årva 1987).
I følge Ragnhild Lund (hive u.å) peker både Jørgensen (1982) og Varkøy (1993) på klare tendenser når det gjelder legitimeringen av sang i grunnskolen. Lund sier: ”De hevder at siktemålet for sangundervisningen i norsk skole fram til 1939 var å bidra til
- skolens religiøse oppdrageransvar
- å heve kvaliteten på kirkesangen
- å gi elevene en innføring i kulturarven (Varkøy 1993: 97).
Sang ble også brukt som et middel i strevet med å lære elevene noter (Jørgensen 1982).”

Innholdet i sangbøkene endret seg med samfunnsutviklingen. Under og etter krigen fikk sangen en viktig funksjon som pedagogisk og politisk våpen. Det var ønskelig å styrke det norske folks fellesskaps- og nasjonalfølelse. I følge artikkelen til Ragnhild Lund (u.å) sier Jørgensen (1982) at det samtidig ble lagt sterkere vekt på elevenes 'estetiske utvikling' og på at sangtilfanget måtte appellere til elevenes interesser og lyst til aktiv deltakelse. Mange av dagens sangbøker er tematisk ordnet, sier Lund (?) og forfatterne, i tillegg til å ivareta en del av de funksjoner sangen tradisjonelt har hatt, vektlegger også å gi elevene innblikk i andre lands musikk og sangens potensielle nytte i andre fag (eg Bryhn & Årva 1990; Næss 1993).
Læreplaner og debattinnlegg påpeker dessuten sangens personlighetsdannende og sosiale funksjon.

Et forskningsspørsmål her kan være: I hvilken sammenheng står sangsjangeren kanon i skolesangbøkene?

mandag 1. september 2008

Noter i dag og veiledning i morgen

I dag har jeg sittet med noter og lagt inn en hel del kanon på finale notepad. Jeg har tatt ut til sammen 73 kanon i papir, og har laget 10 tegninger. På tross av at sønnen i familien her smittet meg med sår hals, har jeg prøvd å synge kanon med meg selv på Audacity. Det skal jammen litt til å lære seg så mange kanon. Noen er så ferske at jeg bladsynger over stokk og stein. Jeg tenker at jeg kan legge inn det jeg greier, og se hvordan det høres ut, så an jeg øve mer seinere og evt. legge inn nye spor.

Jeg driver fortsatt og lurer på strukturen eller formen på sangboka. Jeg synes det høres vel pretensiøst ut å kalle det for en sangbok; men det er jo det det ser ut til å bli. Hvor mye skriving skal det være i tekst, det er spørsmålet. Synes jeg bør ha med historikk om flerstmmighet, og noe om de musikalske byggesteinene. Men sangteknikk; nei det har jeg begynt å tvile på om jeg skal ha med. Vi får se på veiledningen i morgen om jeg kommer til større klarhet da.

søndag 31. august 2008

"Gjøkeegg i det hjemlige sangfuglredet"?

Jeg har lurt på hvorfor de tidlige sangbøkene jeg har bladd gjennom i min søken etter kanon som oftest bare har et par-tre stykker presentert.

I en artikkel av Ragnhild Lund (Høgskolen i Vestfold - se lenke) fant jeg et mulig "spor" til et svar; flerstemt sang var på et tidspunkt ikke "ønskelig" i den norske skolen, vel og merke fra enkelte hold. Som i så mange skolespørsmål dreier det seg om synet på dannelse, oppdragelse, didaktikk og norsk folkesang. Trolig dreier det seg også om møtet mellom flere sangtradisjoner. Lund skriver:

"Den innflytelsesrike Johan Didrik Behrens var en tilhenger av flerstemmig sang, og mange av hans sangbøker presenterte sangene i to-, tre- og til og med firestemmig sats.
Men det var mange som reagerte negativt på dette. En del av motstanden hadde sitt utspring i den voksende nasjonalfølelsen, og Bjørnstjerne Bjørnson, blant andre, rykket ut og påpekte at den utenlandske ’kvartettsangen’ ikke måtte fortrenge den folkelige sangen (Nauste 1975: 32). I et innlegg i Den Norske Folkeskole i 1869 ble flerstemmig sang betegnet som et ”Gjøgæg i de hjemlige Sangfuglers Reder’, og en fremmed kulturplante ’der kund havde sine spillende Farver at brilliere med” (F.R. 1869: 103).
En annen grunn til motstand lå i det faktum at flerstemmig sang kunne være vanskeligere å tilegne seg, og at en sto i fare for at elevene verken lærte å synge unisont eller flerstemt. Klykken (1885) argumenterte i sin bok Sangundervisningen i folkeskolen for viktigheten av at folk lærte å se skjønnheten i den enstemmige sangen, ettersom det var denne sangen som kunne bli ’folkets eiendom’ resten av livet. Ved å konsentrere seg om enstemmig sang ville en også bedre kunne konsentrere seg om teksten, for ”Skolen skal give sine elever smag også for digtets poetiske skjønhed” (Klykken 1885: 47; utheving i originalen)."

Slike tanker førte i følge Lund til at læreplanene både før og etter århundreskiftet (1800/1900) la hovedvekten på enstemmig sang.

Hvordan ser situasjonen ut i dag tro? Jeg gikk raskt gjennom innholdsfortegnelsen til den nye skolesangboka (Sang i Norge) og fant 5; Fader Jacob, Hanen stend på stabburshella, Bind deg en blomsterkrans, Zum, gali, gali og Anti-Janteloven. Nå kan jo ikke en sangbok for skolen med 500 sanger ta med all verden ; det er snakk om utvelgelse fra mange ulike sjangre og tradisjoner. Det ligger trolig føringer fra langt tilbake i skolehistorien...

Av flerstemte sanger ser det ut til å være tatt med noen afrikanske (som f.eks Sabokoaja).

Mitt spørsmål er derfor: Er rundsanger og kanon "gjøkeegg i de hjemlige sangfuglreder" fortsatt?

Refleksjoner om prosjektet

Jeg har tenkt en del på sangbøker i det siste. Jeg har bladd gjennom en hel haug av dem på jakt etter kanon. Jeg har vært på jakt etter sangbøker overalt; for eksempel har jeg gått på loppemarked og antikvariat og kjøpt flere gamle og brukte sangbøker. Jeg har blant annet funnet mange versjoner av Mads Bergs Skolesangbok, den tidligste jeg har er fra 1933. Den kom i et opplag på 342000, og kostet 1 krone og 20 øre. Det står det skrevet med blyant i permen. Jeg har utgaver fra 1940, 1945, 1949, og Mads Bergs skolesangbok er fortsatt å få kjøpt i bokhandelen; om enn i en nyere og revidert utgave. Første utgave av denne sangboka kom i 1914.

Jeg har også funnet flere versjoner av Edvard Gunnengs Metodisk Sangbok for skolen, den tidligste jeg har er fra 1922. Opplaget står det ikke noe om, men på tittelbaldet står det om Edvard Gunneng at han er lærer og organist i Kristiania! Det var en revidert utgave av Edvard Gunnengs metodiske sangbok for skolen fra 1962 som jeg selv fikk utdelt på Abildsø skole da jeg var elev der på den siste delen av 60-tallet.

Denne høsten kommer det en ny skolesangbok; et prosjektsamarbeid kalt Sang i Norge mellom Senter for pedagogiske tekster ved Høgskolen i Vestfold, Musikk i skolen og Rikskonsertene. Les mer om dem her; http://www.sanginorge.no/

Men hva er det som karakteriserer skolesangbøker som pedagogiske tekster?

Et raskt gjennomsyn viser at de eldste bøkene som jeg har sett i har forord, noe om metodikk og sangstemme, deretter følger nummererte sanger ispedd noen biografiske opplysninger om komponister, tonedannings- og rytmeøvelser, og til sist kommer ainnholdsfortegnelsen, alfabetisk ordnet.

Revisjonene i de "nye" opplagene viser at både innhold og form endres, men også at mye av materialet beholdes. Det kunne vært interessant å sett litt nøyere på dette. Trolig har endringene sammenheng med samfunnsutviklingen og med skolelovgivningen.

Når det gjelder kanons, blir de kalt ekkosanger i de tidligste utgavene. Det virker ved raskt gjennomsyn som om det er flere av dem i utgavene fra 60-tallet, enn på 30-tallet.

Jeg skal nå se om jeg kan finne litt mer ut om de skolehistoriske aspektene ved sangbøker i skolen. I dag fant jeg ut at det ved pedagogiske tekster er søkt om midler til et sangbokhistorisk prosjekt ved Høgskolen i Vestfold. Det er mulig at det foreligger litteraturreferanser der som jeg kan ha nytte av.

torsdag 28. august 2008

En grovskisse er sendt til veileder

Jeg har tenkt å lage en bok. Denne boka skal bestå av en samling på over 100 rundsanger og kanons fra mange ulike land som jeg har samlet fra ulike kilder; sanger jeg lærte i min barndom, sanger jeg har lært i skole, i utdannings- og korsammenheng, sanger jeg har funnet i gamle og nye sangbøker og sanger jeg har hentet fra internettkilder.

I utgangspunktet har jeg tenkt at samlingen vil skille seg fra mer tradisjonelle sangbøker ved at den tar med litt om historikk (kanons og flerstemmighet i historisk lys), prinsipper for komponering og tips omkring bruk. Den har også med lyttemateriell i form av cd (-er). Det er mulig at alt dette vil være for omfattende, og at jeg kanskje derfor ikke bør ta med et kapittel om sang og sangteknikk, slik jeg opprinnelig hadde tenkt. Veien blir til mens man går, heter det jo, og jeg har bare så vidt startet. Så jeg må nok gå noen runder med meg selv og veiledere; herav navnet på bloggen; Rundsanger og kanon. Det blir nok rundkjøringer på mange måter etter hvert....

Målsettingen med å lage en slik bok er at sangene skal bli lettere tilgjengelig for flere, og at de da kan tas i bruk på en mer systematisk og gjennomtenkt måte. Ikke minst er det et ønske å ha mulighet for å velge blant kanon- og rundsanger fra én kilde, i stedet for å måtte lete gjennom uttallige.

Sangene hentes fra både den folkelige og den kirkelige sfæren, og har både kjente og ukjente komponister. Noen er enkle, mens andre er mer komplekse. Materialet har derfor en spennvidde fra det alminnelige til det vakre. Det finnes også sanger som er både rare og frekke. Med tidsspenn fra 400 år tilbake i tid fram til våre dager, kan noen av sangene gi et innblikk i både samfunn og liv fra den tid de opprinnelig ble sunget.

Alle tegningene i dette materialet blir laget av undertegnede. Sangene har jeg notert i ”finale notepad”, et gratis notasjonsprogram. Det vil også være min stemme som er å høre på alle cd-sporene. Lydfilene synges inn og redigeres i lydbehandlingsprogrammet ”Audacity”. Årsaken til at jeg bruker meg selv hele veien her, er at dette produktet blir et stykke praktisk eksamensarbeid knyttet til mastergradsstudiet i pedagogiske tekster ved høgskolen i Vestfold. Eventuelle feil i materialet må jeg selv stå ansvarlig for.

Status: Har skrevet en rekke sanger på noter og sunget dem inn. Har skrevet noen prøvekapitler og avsnitt. Har sunget flerstemt med meg selv på Audacity.

Problemer: Å finne kilder til alle sangene.
Jeg har forsøkt å finne fram til kilder for alle sangene, selv om jeg opprinnelig har ”lært dem på øret”. De jeg har greid å finne blirtatt med i referansene. Noen sanger er det umulig å finne opphavspersoner til. Mange av sangene er gamle og copyright-forholdene kan være uklare. Det blir ikke vært mulig innenfor tids- og kostnadsrammen for dette masterprosjektet å søke tilbake til alle røttene. Denne boka blir ikke produsert for kommersiell bruk, og jeg håper derfor at det kan forsvares å ta med også slike sanger som jeg ikke lykkes i å finne kilder til (hvis ikke kan jo disse sangskattene risikere å gå tapt). Dette er litt vanskelig, men kanon er på mange måter allemansseie.

tirsdag 26. august 2008

Masterprosjekt

Dette er en blogg knyttet til et masterprosjekt i pedagogiske tekster ved Høgskolen i Vestfold.

Masterprosjektet er todelt; det består av en praktisk, "utøvende del" og til denne skal det skrives en fagartikkel. Jeg tenker meg foreløpig at jeg skal lage en sangbok; en samling med kanon og rundsanger fra Europa. Her skal det trolig være en todeling; en del som består av samlingen i tekst og noter med enkle egenproduserte tegninger til, og en del som sier noe om kanon i historien, hvordan man bruker kanon, med et kapittel om sangteknikk og oppvarming, og hvordan man selv kan skrive enkle kanons ut fra en ledemelodi og kontrapunktprinsipper. I løpet av denne framstilingen tenker jeg at jeg berører en rekke av de musikalske grunnsteinene som kanon bygger på; rytme, klang, tekstur, puls, tempo, harmoni....osv.

I dette ligger også noe av begrunnelsen for prosjektet; kanon kan være veivisere inn til disse musiske elementene på en måte som gjør at man opplever dem på kroppen når man synger.

Jeg er kommet i gang med det praktiske arbeidet; jeg har samlet en rekke kanon og har notert dem i finale notepad, et gratis notasjonsprogram for noter. Jeg har også sunget en rekke av rundsangene inn på lydfiler og konvertert dem til filer som kan lastes inn på wikispaces og/eller cd.. I dag har jeg funnet ut hvordan jeg legger inn flere stemmer i innspillingsprogrammet Audacity; og jeg har sunget inn flere spor, med meg selv, slik at jeg kan høre hvordan flerstemtheten blir.

Jeg har også skrevet en del historikk knyttet til fremveksten av flerstemt sang i Europa. Jeg tenker meg at denne bloggen skal være en loggbok over framdriften i masterprosjektet.