Jeg googlet for moro skyld "Speiderpikenes sangbok" og "lo and behold" (for å eksklamere på engelsk!) jeg fikk treff: Trolig er den utgaven av sangboka som jeg har fra 1947 eller deromkring, utgitt av Fellesrådet. Min utgave har ikke tittelblad, utgiver eller datering; det er et eksemplar som er fillete og det ser ut som en av de første sidene - siden før den første sangen - er revet ut. I lista over speidersangbøker var det også notert en utgave uten årstall; det kan være den samme utgaven som jeg har (http://scouthistoria.ssf.scout.se/amk/bocker/sangbocker.pdf).
Jeg vet altså ikke om det som mangler noen gang har vært i boka, for å si det sånn....
tirsdag 16. september 2008
mandag 15. september 2008
Nye tilskudd til kanonsamlingen
I dag har jeg lagt inn et 20-talls kanon på finale notepad. Gikk i postkassen og fant to hefter jeg hadde bestilt fra nettet med mange kanonsanger i. Mange nye, men også mange som jeg har fra før. Var på bruktbokmarked i går og fant en hel del hefter fra 1960-tallet med noter gitt ut av BBC. Der var det også kanon!
Jeg er fortsatt usikker når det gjelder på hvilken måte jeg skal referere til kilder; hvilken copyright skal brukes når det er flere kilder til den samme sangen? Jeg prøver foreløpig å grave meg fram til den eldste av kildene for hver kanon.
Mange kanon er gjengangere, og finnes på nettet og over alt. Jeg har selv lært mange kanon først etter gehør, jeg husker ikke alltid hvor jeg har lært dem, dessuten: hvem vet hvor mine læremestre hadde sangene sine fra! Nå leter jeg meg fram til kilder i etterkant; det er litt assbackwards; men har ingen annen løsning foreløpig.
Må man forresten søke alle kildene om å få bruke alle disse sangene før de "publiseres" i masteroppgaven? Det blir litt av en jobb i alle fall; hvem har for eksempel copyrighten til Speiderpikenes sangbok (u.å) som jeg fant på loppemarked forrige søndag?
Den boka må være noen år. For når sluttet speiderne å kalle seg speiderpiker og speidergutter?
Jeg er fortsatt usikker når det gjelder på hvilken måte jeg skal referere til kilder; hvilken copyright skal brukes når det er flere kilder til den samme sangen? Jeg prøver foreløpig å grave meg fram til den eldste av kildene for hver kanon.
Mange kanon er gjengangere, og finnes på nettet og over alt. Jeg har selv lært mange kanon først etter gehør, jeg husker ikke alltid hvor jeg har lært dem, dessuten: hvem vet hvor mine læremestre hadde sangene sine fra! Nå leter jeg meg fram til kilder i etterkant; det er litt assbackwards; men har ingen annen løsning foreløpig.
Må man forresten søke alle kildene om å få bruke alle disse sangene før de "publiseres" i masteroppgaven? Det blir litt av en jobb i alle fall; hvem har for eksempel copyrighten til Speiderpikenes sangbok (u.å) som jeg fant på loppemarked forrige søndag?
Den boka må være noen år. For når sluttet speiderne å kalle seg speiderpiker og speidergutter?
onsdag 10. september 2008
Fortsatt skikkelig forkjølet
Jeg hadde store planer om jobbing med prosjektplan og annet tilknyttet prosjektet; men et stort hinder har vært denne influensalignende forkjølelsen som finner meg hostende og harkende i sofaen med pledd, mentholatum og bokser med kleenex. Bihulene er tette, halsen likeså; jeg tror både strupehode, strupelokk og stemmebånd har hovnet til dobbel størrelse i løpet av denne uka. Det positive er at bøkene fra antivariatet har ankommet; så har jeg fått bladd i dem og lest forordene. Men å gjøre ferdig prosjektplan har jeg ikke fått til; det er for mye våt vatt i mitt feberhete hode. Jeg trøster meg med at det meste med tida går over....
Eller hva var det Oscar Wilde en gang sa da han ble angrepet verbalt av en dame for å være en alkoholisert tulling: "JEG, Madame, er full, og det går over; De derimot er dum (og det går ikke over...)"
Sånn omtrentlig sitert....
Eller hva var det Oscar Wilde en gang sa da han ble angrepet verbalt av en dame for å være en alkoholisert tulling: "JEG, Madame, er full, og det går over; De derimot er dum (og det går ikke over...)"
Sånn omtrentlig sitert....
mandag 8. september 2008
Samlingen vokser
Nå har jeg lagt inn 15 nye kanon på finale notepad. Samlingen vokser.
Hva gjør jeg med de sangene jeg har "lært på øret"? Foreløpig legger jeg dem også inn i finale. Problemet er å finne opprinnelig kilde. Flere har jeg kunnet så lenge jeg kan huske; hvor har jeg lært dem og av hvem?
Jeg søker i alle sangbøker jeg kommer over og har bestilt flere over antikvariat. Hvordan er det med copyright når det finnes mange ulike kilder til den samme sangen? Foreløpig velger jeg å kreditere det eldste kildematerialet jeg kommer over for hver sang.
Tenker også i forhold til prosjektplan og fagartikkel - problemstillingen ligger og svømmer i "grumsete vann" foreløpig.
Hva gjør jeg med de sangene jeg har "lært på øret"? Foreløpig legger jeg dem også inn i finale. Problemet er å finne opprinnelig kilde. Flere har jeg kunnet så lenge jeg kan huske; hvor har jeg lært dem og av hvem?
Jeg søker i alle sangbøker jeg kommer over og har bestilt flere over antikvariat. Hvordan er det med copyright når det finnes mange ulike kilder til den samme sangen? Foreløpig velger jeg å kreditere det eldste kildematerialet jeg kommer over for hver sang.
Tenker også i forhold til prosjektplan og fagartikkel - problemstillingen ligger og svømmer i "grumsete vann" foreløpig.
søndag 7. september 2008
Barns komfortable sone for sang
Barns stemmeleie ved tale ligger i følge ny forskning omkring den "midterste c" på pianoet. Det er liten forskjell mellom gutter og jenter. Heller ikke etnisk bakgrunn påvirker stemmeleiet i vesentlig grad (Welch mfl. 2008). For sang ligger middelverdiene for det komfortable sangleiet fra omtrent g til h for aldersgruppen 7 år (den gule streken på bildet), og fra f til c/d for aldersgruppen 10 år (den grønne streken på bildet). 10-åringene har altså litt større stemmeomfang enn sjuåringene. Det er også individuelle forskjeller, slik at noen kan synge også i de lysere og de lavere toneleiene.
Forskerne mener blant annet at barnas stemmeomfang er blitt øket i løpet av de siste 30 år på grunn av bedre kosthold, slik at stemmebåndene øker i størrelse sammen med kroppsvekten. Det betyr at barna kan synge i lavere toneleie nå enn før.
Det viser seg dessuten at det kan være store individuelle forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder komfortabelt stemmeleie ved sang. Disse forskjellene blir det vanligvis ikke tatt hensyn til i tilgjengelig publisert sangrepertoar (http://www.imerc.org/papers/nsp/nspfeb08.pdf.)
Bildet er hentet fra arikkelen: The National Singing Programme for Primary schools in England: An initial baseline study overview, February 2008 Graham Welch, Evangelos Himonides, Jo Saunders, Ioulia Papageorgi, Tiija Rinta, Claire Stewart, Costanza Preti, Jennifer Lani, Maria Vraka, Joy Hill Institute of Education, University of London, UK.
fredag 5. september 2008
En kanon, flere kanon
Endelig har jeg fått klarhet i flertallsformen for kanon. Det er kanon! Det kunne Ida opplyse meg om; og det var fint. Jeg hadde jo funnet flertallsformen kanons i et musikkhistorieverk, men var usikker på om det var rett.
Ida sier: " Iflg bokmålsordboka på nett (www.sprakrad.no) er det flere kanon. Musikkverket bruker sikkert s-formen, men det er ikke riktig norsk likevel. Tenk på alle steder du finner genitivs-s med apostrof!"
Det har hun jo rett i!
Fikk ellers ikke jobbet noe i går; ville bake kransekaker til en venninne av meg hvis datter gifter seg på lørdag. I natt ble jeg skkkelig forkjølet og sitter og hakker tenner mes feberen er på oppadgående.
Jeg har fått mail om 2. veileder; så nå ligger alt til rette for videre arbeid. Host host og nys.
Ida sier: " Iflg bokmålsordboka på nett (www.sprakrad.no) er det flere kanon. Musikkverket bruker sikkert s-formen, men det er ikke riktig norsk likevel. Tenk på alle steder du finner genitivs-s med apostrof!"
Det har hun jo rett i!
Fikk ellers ikke jobbet noe i går; ville bake kransekaker til en venninne av meg hvis datter gifter seg på lørdag. I natt ble jeg skkkelig forkjølet og sitter og hakker tenner mes feberen er på oppadgående.
Jeg har fått mail om 2. veileder; så nå ligger alt til rette for videre arbeid. Host host og nys.
onsdag 3. september 2008
Flere spørsmål enn svar
På tross av halsbetennelse og feber må jeg jobbe litt med prosjektet. Litt hver dag, er målet.
Leste derfor "Sang og musikk. Et fags utvikling i skolen fra 1945 til 1980" av Harald Jørgensen i går. Det var interessant. Deretter leste jeg om igjen boka "Hvorfor musikk" av Øyvind Varkøy. I dag har jeg fortsatt med Harald Herresthals "Musikkens verden. Den klassiske musikkens historie".
Så har jeg tatt fram og bladd i Hanken og Johansen "Musikkundervisningens didaktikk".
Etter denne lesingen har jeg tenkt at det ikke er så enkelt som bare å samle alle kanon jeg finner og skrive dem inn i finale, og voila- så er jeg ferdig. Jeg hadde ikke et veldig gjennomtenkt utgangspunkt; jeg bare fikk lyst til å samle rundsangene for meg selv. Jeg må nå tenke også på eventuelle legitimeringsbegrunnelser for å ta med den- eller den rundsangen; musikkpedagogisk, tekstlig, musikkfilosofisk osv. Utvalget bør koples til et pedagogiske og filosofisk grunnsyn, kanskje. Men hvilket grunnsyn har jeg? Eller hvilke, for den del. Jeg er trolig ikke "bedre" enn dem som har skrevet læreplanene; jeg er preget av diskusjonen omkring hva som er en god sang, hva som er dannelsesidealer å strebe etter. Her ligger også den gamle diskusjonen omkring musikkens autonomi (musikken har egenverdi) i motsetning til oppfatningen av at musikk bare er seg selv og ikke mer. Men er det musikken eller mennesket som er i sentrum? Er det opplevelse i den enkelte det dreier seg om, eller er det oppdragelse til det å høre og oppfatte musikk? Eldgamle problemstillinger, med andre ord. Og skal jeg befatte meg med dem? I fagartikkelen tenker jeg at det går an å diskutere slike elementer i alle fall i forhold til legitimering av utvalget. Hvilken pedagogiske leir vil jeg befinne meg i?
Dersom det er slik at jeg skal skrive en lærerveiledning, så vil målgruppen (de tenkte leserne) være lærere og elever i skolen. Kanskje jeg heller skulle kalle det en brukerhåndbok? Egentlig burde det være lettere å skrive når målgruppen er fastsatt, særlig dersom den er "smal".
Jeg kjenner at jeg også går rundt med holdninger som sier at melodiene må være "verdt" noe, ikke bare pling, plang. Men så er spørsmålet; verdt noe i forhold til hva? Trolig blir det flere kryssende hensyn; det finnes ulike mål for opplæring i musikkfaget; trolig er det slik at en ikke fåt dekket opp alt i en sveip. Blir det for mange mål, så spriker materialet, og blir det for enkle og få mål, kan det bli for smalt.
Jeg visste ikke med min bevisste tanke at det var så mange valg; heller ikke at det var så mange begrunnelser for dem; her er det vel at begrepet "aktiv førforståelse" entrer scenen . Min har til nå vært stille og passiv. Vel- ikke helt da; jeg har jo tenkt på didaktiske perspektiver i forhold til slikt arbeid; innhold, mål, forutsetninger, arbeidsmåter, rammer og evaluering. Det siste elementet trer også inn i forhold til valg; for arbeidet skal jo evalueres i mastergradseksamenssammenheng.
Det er dessuten praktiske hensyn å ta også; barns generelle stemmeleie, for eksempel. Jeg har lest at mange musikklærere har klaget over at sangbøkenes melodier er lagt for høyt (i tonehøyde). Min egen opplevelse er stikk motsatt; sangene i de nyere sangbøkene er lagt i et altfor lavt toneleie for min stemme; jeg blir sittende å synge i registerovergangen nedad mellom c og h. Det er jo ganske naturlig, det siden jeg er voksen sopran, med et sopranregister.
Hittil har jeg stort sett lagt inn sangene i finale slik som de står notert i kildene; der jeg har visuelle kilder, vel å merke. Noen sanger har jeg måttet notere etter gehør. Her har jeg lagt toneleiet der det passer stemmen min. Her kommer et spørsmål til; hvis jeg legger inn noter i en toneart, bør jeg ikke da synge lydsporet i samme? Å legge stemmen ned er ikke så farlig; verre er det å presse i øverste etasje. Men sangene blir "blankere" stemmemessig (iflg vår alles kjente kordirigent Sverre Valen) når de legges opp.
Utvalgskriterier kan også ses på fra andre vinkler; skal de sangene som jeg tar med være valgt ut fra rytmiske, melodiske, klanglige eller andre hensyn. Tar man og ser på de musikalske byggesteinene finner en jo ledetråder som harmoni, klang, samklang, rytme, puls, form, osv. Bør dette dekkes og nevnes?
Og hva med vanskelighetsgrad i melodilinjer, - jeg tenker på sprang i tonehøyder og intervaller; skal jeg velge bare slike som er lette å lære og lette å synge? Og hva med tekstene? Skal jeg velge ut fra dem også?
Deretter er det skillet mellom kanonsjangre. For de finnes også. Skal jeg plukke litt her og der og riste sammen, eller skal jeg ha en begrunnelse for hver sang som tas inn?
Se så, der fikk jeg noe annet å tenke på....
Leste derfor "Sang og musikk. Et fags utvikling i skolen fra 1945 til 1980" av Harald Jørgensen i går. Det var interessant. Deretter leste jeg om igjen boka "Hvorfor musikk" av Øyvind Varkøy. I dag har jeg fortsatt med Harald Herresthals "Musikkens verden. Den klassiske musikkens historie".
Så har jeg tatt fram og bladd i Hanken og Johansen "Musikkundervisningens didaktikk".
Etter denne lesingen har jeg tenkt at det ikke er så enkelt som bare å samle alle kanon jeg finner og skrive dem inn i finale, og voila- så er jeg ferdig. Jeg hadde ikke et veldig gjennomtenkt utgangspunkt; jeg bare fikk lyst til å samle rundsangene for meg selv. Jeg må nå tenke også på eventuelle legitimeringsbegrunnelser for å ta med den- eller den rundsangen; musikkpedagogisk, tekstlig, musikkfilosofisk osv. Utvalget bør koples til et pedagogiske og filosofisk grunnsyn, kanskje. Men hvilket grunnsyn har jeg? Eller hvilke, for den del. Jeg er trolig ikke "bedre" enn dem som har skrevet læreplanene; jeg er preget av diskusjonen omkring hva som er en god sang, hva som er dannelsesidealer å strebe etter. Her ligger også den gamle diskusjonen omkring musikkens autonomi (musikken har egenverdi) i motsetning til oppfatningen av at musikk bare er seg selv og ikke mer. Men er det musikken eller mennesket som er i sentrum? Er det opplevelse i den enkelte det dreier seg om, eller er det oppdragelse til det å høre og oppfatte musikk? Eldgamle problemstillinger, med andre ord. Og skal jeg befatte meg med dem? I fagartikkelen tenker jeg at det går an å diskutere slike elementer i alle fall i forhold til legitimering av utvalget. Hvilken pedagogiske leir vil jeg befinne meg i?
Dersom det er slik at jeg skal skrive en lærerveiledning, så vil målgruppen (de tenkte leserne) være lærere og elever i skolen. Kanskje jeg heller skulle kalle det en brukerhåndbok? Egentlig burde det være lettere å skrive når målgruppen er fastsatt, særlig dersom den er "smal".
Jeg kjenner at jeg også går rundt med holdninger som sier at melodiene må være "verdt" noe, ikke bare pling, plang. Men så er spørsmålet; verdt noe i forhold til hva? Trolig blir det flere kryssende hensyn; det finnes ulike mål for opplæring i musikkfaget; trolig er det slik at en ikke fåt dekket opp alt i en sveip. Blir det for mange mål, så spriker materialet, og blir det for enkle og få mål, kan det bli for smalt.
Jeg visste ikke med min bevisste tanke at det var så mange valg; heller ikke at det var så mange begrunnelser for dem; her er det vel at begrepet "aktiv førforståelse" entrer scenen . Min har til nå vært stille og passiv. Vel- ikke helt da; jeg har jo tenkt på didaktiske perspektiver i forhold til slikt arbeid; innhold, mål, forutsetninger, arbeidsmåter, rammer og evaluering. Det siste elementet trer også inn i forhold til valg; for arbeidet skal jo evalueres i mastergradseksamenssammenheng.
Det er dessuten praktiske hensyn å ta også; barns generelle stemmeleie, for eksempel. Jeg har lest at mange musikklærere har klaget over at sangbøkenes melodier er lagt for høyt (i tonehøyde). Min egen opplevelse er stikk motsatt; sangene i de nyere sangbøkene er lagt i et altfor lavt toneleie for min stemme; jeg blir sittende å synge i registerovergangen nedad mellom c og h. Det er jo ganske naturlig, det siden jeg er voksen sopran, med et sopranregister.
Hittil har jeg stort sett lagt inn sangene i finale slik som de står notert i kildene; der jeg har visuelle kilder, vel å merke. Noen sanger har jeg måttet notere etter gehør. Her har jeg lagt toneleiet der det passer stemmen min. Her kommer et spørsmål til; hvis jeg legger inn noter i en toneart, bør jeg ikke da synge lydsporet i samme? Å legge stemmen ned er ikke så farlig; verre er det å presse i øverste etasje. Men sangene blir "blankere" stemmemessig (iflg vår alles kjente kordirigent Sverre Valen) når de legges opp.
Utvalgskriterier kan også ses på fra andre vinkler; skal de sangene som jeg tar med være valgt ut fra rytmiske, melodiske, klanglige eller andre hensyn. Tar man og ser på de musikalske byggesteinene finner en jo ledetråder som harmoni, klang, samklang, rytme, puls, form, osv. Bør dette dekkes og nevnes?
Og hva med vanskelighetsgrad i melodilinjer, - jeg tenker på sprang i tonehøyder og intervaller; skal jeg velge bare slike som er lette å lære og lette å synge? Og hva med tekstene? Skal jeg velge ut fra dem også?
Deretter er det skillet mellom kanonsjangre. For de finnes også. Skal jeg plukke litt her og der og riste sammen, eller skal jeg ha en begrunnelse for hver sang som tas inn?
Se så, der fikk jeg noe annet å tenke på....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
