Sangen har lysning

Sangen har lysning, og derfor den gyder
over dit arbejd forklarelsens skin;
sangen har varme, og derfor den bryder
stivhed og frost, så det tø'r i dit sinn.
Sangen har evighed, derfor den skyder
fortid og fræmtid i hob for dit syn,
tænder uendelig attrå og flyder
bort i et lys-hav af længsler og lyn.

Sangen forener, idet den fortoner
mislyd og tvil på sin strålende gang;
sangen forener, idet den forsoner
kamp-lystne kræfter i samstemmig trang:
trangen til skønhed, til dåd, til det rene!
- Nogle kan gå på dens lys-lange bro
højere, højere, fræm til det ene,
som ikke åbnes for annet æn tro.

Fortidens længsler i fortidens sange
kaster vemodigt en aften-rød glans;
samtidens længsler i toner vi fange
in for en eftertids sjæl-fulle sans.
Slægternes ungdom i sangen har møde,
tumler sin stund i de tonende ord;
- fler æn vi aner, ja, ånder af døde
vugges i kvæld i vort festlige kor.

I dette diktet: Sangen, av Bjørnstjerne Bjørnson , skrevet til Handelsstandens Sangforenings 25års jubileum den 10.11.1872, gis en rekke grunner for hvorfor sangen er viktig; som brobygger til fortida, som forenende og nasjonsbyggende kraft og som håpgiver. Det sjelelige og oppbyggende aspektet tas også med. Som det står i en artikkel i Morgenbladet nr. 208 fra 1819:

Å synge er en Konst, hvorved Aanden oppløftes.

Jeg skriver om dette fordi jeg i dag har lest boka "Sangen har lysning" av Anne Jorunn Kydland Lysdahl (1995). I forbindelse med den offentlig disputasen over avhandlingen den 16. nov 1996, står det skrevet på Universitetets nettsider:

I "Sangen har lysning. Studentersang i Norge på 1800-tallet" studerer Anne Jorunn Kydland Lysdahl bakgrunn, repertoar, funksjon og ideologi for det som
etterhvert kom til å bli en av de bredeste og mest interessante bevegelser i forrige hundreårs kulturliv, mannskorbevegelsen.

Avhandlingen søker å øke vår forståelse av skandinavismen, gir stoff til norsk folkeopplysningshistorie, kaster lys over norsk mannskortradisjon og over forholdet mellom kulturhistorie og musikkhistorie, og viser hvordan man på 1800-tallet oppfattet korsangen som en vesentlig identitetsskaper for individ og nasjon. Alt i alt dreier det seg om en fremstilling av studentersangens historie innenfor en bred ånds- og kulturhistorisk ramme, med inndragning av momenter også fra den politiske historie.

Studentersangens historie er en beretning om samvirket mellom "bruksmusikk" og "kunstmusikk", - om komposisjoner skrevet for ulike anledninger eller for musikkens skyld ene og alene. Både i kvalitet, vanskelighetsgrad og størrelse varierer det musikalske stoffet som presenteres i offentlig eller privat sammenheng. Tidsrommet som er behandlet, viser at det er plass for mangfoldighet: kjente komponister blander seg med det vi kan kalle underskogen i norsk musikk. Mye av stoffet er glemt, men enkelte komposisjoner er blitt en del av Norges nasjonalformue.

Da er det vel ikke mer å si. Jeg kan saktens trenge en oppløftning nå.

Svaret fra Tono

Jeg sendte en forespørsel til Tono, og her er svaret:

Takk for at du tar kontakt med oss. Når det gjelder tilgjengeliggjøring av musikk utenfor den private sfære, trenger du en tillatelse fra TONO. Vi forvalter komponist, tekstforfatter og musikkforlags rettigheter og henter inn et vederlag for all vederlagspliktig bruk. Unntaket er verk etter 70-årsregelen, men her må man være oppmerksom på at teksten kan være yngre enn melodien og nye arrangementer kan fortsatt være beskyttet.

Ettersom du skal spille sangene selv, trenger du ikke tillatelse fra plateselskap eller utøvende artister. Våre tariffer avhenger av typen tilgjengeliggjøring, dvs nedlasting, avspilling av hele eller snutter av verk etc. Se her for våre tariffer, de gjelder pr nettsted: http://www.tono.no/page?id=59&key=59

TONO forvalter kun rettigheter til fremføringen av musikken, ikke trykking av noter eller tekst, der må du ta kontakt direkte med forlaget. For mer om denne klareringen, ta først kontakt med Den norske Forleggerforening: http://www.clara.no/guide/mursten.html?verk=Lyrikk%2C+sangtekster&bruk=Internettbruk&kn_verk=G%E5&frisok=

Det var litt info til å begynne med, ta gjerne kontakt igjen når du har flere spørsmål, eller ønsker en avtale.

Ut fra dette har jeg sendt forespørsel til forleggerforeningen også. Pluss en mail til Tono om at jeg ønsker å få i stand en avtale. Om vi får i stand noen slik avhenger av betingelsene og kostnadene.

Blir det for dyrt, trasher jeg hele prosjektet mitt og velger noe annet å fordrive tiden min med.

Læreplanen Kunnskapsløftet 06 i musikk - og kanon?

Hovedområdene i forskrift til opplæringsloven; Læreplanen Kunnskapsløftet 2006 (LK06) er : musisere, komponere og lytte. Musisering vil si opplevelse av musikk og praktisk arbeid med musikk, sang, spill og dans; det å bruke musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form). Sentralt er samspill og formidling. Komponering vil si skaping av ulike musikalske forløp og uttrykk i lyd og bevegelse. Det omfatter kunnskaper i musikkorientering og bruk av digitale verktøy. Lytting vil si musikkopplevelse og refleksjon over ulike former for musikk, og følsomhet overfor musikkens grunnelementer og bruken av disse.

Som kompetansemål for hva eleven skal mestre av utfordringer er det for 2. klassetrinn for eksempel angitt at eleven mellom annet skal kunne:

• bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder


• imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt - og tonearter


• delta i framføring med sang, samspill og dans

Etter 4 klassetrinn skal elevene for eksempel mestre å:

• holde en jevn puls i ulike tempi


• beherske et sangrepertoar fra ulike sjangre og synge med fokus på intonasjon


• framføre sang, spill og dans i samhandling med andre

Etter 7. klassetrinn skal eleven blant annet mestre å:

• oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering


• synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk


• framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid


• komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy

Etter 10. klassetrinn skal eleven kunne:

• bruke musikkens grunnelementer


• øve inn og framføre repertoar fra ulike sjangre med vekt på rytmisk musikk


• bruke digitalt opptaksutstyr

Det å synge kanonsanger kan gi viktige opplevelser og erfaringer knyttet til musikkens grunnelementer, det å bruke stemmen variert og innenfor ulike sjangre. Samtidig som sangene er korte, og relativt lette å lære, gir rundsangene anledning til å føle hvor viktig puls er og det å intonere rett. Videre gir kanonsang mulighet for å synge flerstemt uten å måtte lære elevene ulike stemmer. Kanon og rundsanger finnes dessuten innenfor mange sjangre og stilarter fra både eldre og nyere tid. Og bruken av kanonsanger kan hjemles og begrunnes i kompetansemålene i LK06 for alle årstrinn.

Jeg synes det er på tide å løfte kanonsanger frem fra glemselen og ta dem aktivt i bruk i musikkundervisningen!

Teaching teaching & Understanding understanding

For å illustrere på hvilket pedagogiske tankegrunnlag forskriften til opplæringsloven; Læreplanen Kunnskapsløftet 2006 er basert, kan man se denne filmen: Teaching teaching and Understanding understanding fra universitetet i Århus:



Den er litt lang i starten, men er meget god! Her får man helt grunnleggende perspektiver på hvorfor læring skal være målstyrt - ikke normstyrt eller relativ.

Forespørsel sendt til Tono

I dag har jeg sendt en forespørsel på mail til Tono om bruken av sangmaterialet. Jeg er spent på svaret. Jeg har jobbet mye med prosjektet. Hva om det strander på grunn av at jeg ikke kan bruke materialet som jeg har samlet - på den måten jeg har gjort - likevel?

Tono skriver om publisering på internett på sine nettsider:

Åndsverkloven beskytter musikk og tekst til musikk uavhengig av hvilket media musikken distribueres i. Det gjelder med andre ord de samme betingelser for nettmusikk som for musikk i radio, på konsert eller i andre offentlige sammenhenger.

TONO har utarbeidet tariffer for bruk av musikk på Internett. Tariffene dekker forskjellige typer bruk som nettradio, streaming, pekere til andre sider og musikkfiler på private hjemmesider osv.

Jeg håper ikke jeg må betale masse for å bruke materialet i eksamensoppgaven. Som sagt, det er mangt å bekymre seg over i løpet av et mastergradsprosjekt. Ikke minst gjelder dette etiske problemstillinger.

Dersom kreativitet er katta, er innskrenket frihet halen som alltid følger etter; se powerpointpresentasjonen Free Culture fra 2002 av Lawrence Lessing. Han snakker om begrepet copyright...

Dette er forresten en flash, som starter av seg selv. Lyden er litt rar, men klikk litt fram og tilbake så bedrer det seg. Dette er en briljant presentasjon:

http://randomfoo.net/oscon/2002/lessig/free.html.

Ingen hvile i kløverenga, nei

På tross av "real-time" forstyrrelser i det siste, har jeg likevel gjort noe i forbindelse med mastergradsprosjektet. Jeg har spilt inn nye lydspor til både melodi, sang og flerstemt sang et godt stykke ut i alfabetet. Mye gjenstår likevel.

Jeg har også lest boka Tekst i vekst av Knudsen, S.V. m.fl (2007) og har startet gjenlesingen av boka Tekst.no av Ture Schwebs og Hildegunn Otnes (2006). Den første var for så vidt, grei, med teoretiske og analytiske perspektiver på tekst, men den var ikke direkte matnyttig i forhold til mitt pågående studiefelt, bortsett fra kanskje artikkene av Selander, Åkerfeldt og Engström om Learning Design Sequences. Her er det begreper jeg har skrevet om før på denne bloggen, i alle fall. En annen artikkel som kan være relevant er Skjelbreds artikkel om lærerveiledningen og dens forløpere. Om det faktisk blir relevant i den teoretiske delen av masteroppgaven, vil problemstillingen og retningen arbeidet tar avgjøre.

All forståelse bidrar til avklaring på et vis. Man ser i alle fall hva som ikke er relevant. Den andre boka er i alle fall relevant i forhold til den digitale biten av sangbokprosjektet mitt. Den tar opp strukturer og sjangrer i digitale medier. Dette gir perspektiver til ulikheten mellom en sangbok på nett og en fysisk sangbok i papir.

En annen kilde til mye interessant lesing er nettstedet Informasjonsdesign.no. Her er jeg stadig vekk og frisker opp kunnskapene mine.

Så da er jeg i gang igjen!

Studentliv og det "virkelige liv"

Siste innlegg var vel 23 januar, og nå skriver vi 6. februar. Litt langt opphold for meg, men det har sine naturlige årsaker; det "virkelige liv" innhentet meg med sine daglige krav. Masterprosjektet og studenterlivet måtte sette seg bakerst i køen.

Det jeg har sittet og studert de siste ukene er LK06 (Læreplanen Kunnskapsløftet 2006) som forskrift til opplæringslova, sett i relasjon til forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak og opplæringslova med forskrift. Samtidig har jeg gått inn i Utdanningsdirektoratets sider med veiledningsskriv om vurdering, standpunktkarakterer og underveisvurdering.

Ja, som tidligere lærer hadde jeg lest det før, den gangen i 2006 da opplæringslova ble endret og Kunnskapsløftet ble innført, men temaet ble reaktualisert for meg nylig ved at min tenårige sønn kom hjem fra skolen med en karakterbegrunnelse som var basert på begrepet arbeidsinnsats. Manglende sådan, selvsagt. Og arbeidet hadde elevene fått lov til å utføre i heimen. Hvor kom da denne arbeidsinnsatsvurderingen inn i bildet? Sønnen min hadde jeg ved selvsyn sett sitte og jobbe jevnt og trutt med prosjektet; det ble levert i tre deler, en godt skrevet rapport med faglig relevant og designmessig god powerpoint til og en utmerket filmtrailer som befant seg godt innenfor sjangernormene for slike.

Likevel ble hans arbeidsinnsats vurdert (ved kryss på et skjema) til middels nivå, og karakteren ble satt til 3. Begrunnelsen var at det var to elever som hadde levert prosjektet og man måtte kunne forvente en større innsats på den tiden elevene hadde til rådighet (26 timer), selv om prosjektet var godt og oppfylte kompetansekravene for visuell kommunikasjon, bildebehandling og digitale verktøy. Den andre eleven i prosjektet var dessuten syk halve tiden prosjektet pågikk, så min tenåringssønn hadde altså jobbet og levert for to.

Så det er slik at arbeidets verdi halveres da, i slike tilfeller? Og at det er manglene ved produktet som skal vurderes og kommenteres, ikke det positivt leverte? Duh!??

Dette fikk meg til å tenke hardt og grundig over hva forskrift til opplæringslova (FoT) sier i § 3-7, med dets implikasjoner: Det er kun anledning til å vurdere eleven etter kompetansemålene i LK06 - ut fra utarbeidede kjennetegn på måloppnåelse som elevene skal være informert om før arbeidet starter. De skal sågar være med på å drøfte dem med læreren. Arbeidsinnsats, orden, oppførsel og personlige forutsetninger skal holdes utenfor fagvurderinga (bortsett fra i kroppsøving, da- der skal personlige forutsetninger telle).

Men hadde lærerne i vårt tilfelle vurdert kompetansemål ? Nei. Hadde de satt opp kjennetegn for måloppnåelse? Nei. Hadde de vurdert elevens faktiske prestasjon opp mot kjennetegna? Nei. Hadde de vurdert på en positiv måte hva elevarbeidet faktisk besto av? Nei.

Dette, sier fylkesmennene, er den største grunnen til at svært mange elever får medhold i sine klager på standpunktkarakteren.

Vekk da med det å sammenligne elever for å finne ut hvor god den ene er i forhold til den andre. Vekk da med Gauss-kurver og normalfordling og fandens oldemor. Vekk med karakteristikker som "utsilstrekkelig", "mangelfull" og "lat". Vekk med en vurdering av alt som eleven og arbeidet hans mangler. Mangler er ikke lenger normen for evaluering.

Hva gjør så lærerne i nevnte tilfelle, når de blir fortalt at dette vurderingsgrunnlaget, basert på arbeidsinnsats og mangler, er ugyldig? De setter seg tilsynelatende kjekt ned og jobber fram slike kompetansemålskjennetegn nå, som de ikke kjente til at de måtte ha klart for seg da; men de sier likevel at de brukte dem da (den gangen før jul, vet du, da vurderingen faktisk ble tatt helt uten assistanse av de nevnte kjennetegn). Pytt sann, det er jo bare et lite tilbakedateringsproblem, og som rektor sa: "De har i alle fall kommet i gang!" Nå. Ikke i 2006.

Jepp. I Norge har vi lærere ut fra signaler i lov- og læreplanverk nå gått over fra normbasert og relativ vurdering til målbasert vurdering.

Storparten av oss vet det bare ikke ennå!

Ikke at skoleeierne - som i bunn og grunn har ansvaret - har stått med flagget i hånda for å motivere skolene til læreplanarbeid, akkurat. At Guds kvern maler langsomt, det vet vi. Men at skolekverna maler langsommere, det visste vi ikke. Akk ja, verden - lærerverdenen da - har visst ikke beveget seg særlig siden Normalplanen av 1922 eller 1939 eller deromkring. Det var visst da at arbeidsinnsats ble populært å vurdere hos elevene. Jeg har lest forskningsrapporter som sier at lærere er konservative (Cuban, Klette, Tveit), men at det skulle være så tregt? Nei, det hadde jeg kanskje ikke trodd.

På den annen side er det ikke så rart. Elev- og lærerlivet er særegent, og assymmetrien mellom lærer og elev gjør at trynefaktor og andre utenforliggende omstendigheter kan spille inn i vurderinga, selv om slike faktorer ikke skal det. Etter lov, forskrift og lærerplanverk.

Men som vi vet; det er like stor forskjell på elevliv og "det virkelige liv" som det er på mastergradsliv og det virkelige liv.

Det er som kjent forskjell på teori og praksis, det å tilpasse terrenget etter kartet. Eller var det omvendt det skulle vært?