La oss danse - en julekanon

Klikk for å høre sangen La oss danse! Eller klikk på bildet. Gammel fransk melodi.

Design i mine hender?

Kilde: http://www.webdesigninocala.com/wpimages/wp488e0506_0f.jpg

Et bilde på kanonsanger?

Kilde: http://www.cpic.com.au/images/photo-waterdrop.jpg

Dette bildet kunne jeg tenke meg å ha som et tankebilde på kanonsangprosjektet mitt. Splat!

NB! Design og web og jeg

Interaksjonen mellom hva jeg gjør med design og hva design gjør med meg har opptatt meg en god stund. I basis ligger nemlig selve problemet; at jeg ikke har IKT-kompetanse fra et grunnleggende programmeringsperspektiv, bare fra et magert brukerperspektiv. Det er så mye jeg ikke kan om publisering på web. Jeg vet for eksempel ikke hvordan man i praksis lager en nettside; (jeg har faktisk prøvd og syntes det var tungvint, med html-koder som jeg måtte lære o.l.) så jeg må bruke de redskaper som finnes; wikispaces og blogg. Disse redskapene setter rammer for hva som det er mulig å få til.

Så sitter jeg her da, og forsøker å lage noe som jeg krever skal se proft ut uten å ha nødvendige redskaper. I det "virkelige liv" ville man i utvikling av et slikt nettsted kanskje ha vært en del av et større nettverk, med designere, programmerere, ideskapere og tekstforfatterer og redaktører, samt utøvere både i musikk og kunst. Her har jeg bare meg selv i alle rollene!

Det er vel ikke fritt for at jeg kjenner at jeg kommer til kort....

På den annen side; det er jo opp til meg selv å velge presentasjonsform både på masterprodukt og masterartikkel om produktet; så her kan mye ennå skje. Omformulert slik: Jeg kan selv få ting til å skje!

Bevisstløs tilpasning til form og konsept?

Klikk på bildetI dag sitter jeg og grubler. Ikke at det er noe nytt. At jeg grubler altså. Og temaet jeg grubler over er heller ikke nytt; det gjelder hvordan skape et konsept og hvordan tilpasse dette til en adekvat form. Det høres mer høytidelig ut enn det er; det er egentlig et pragmatisk utdangspunkt: Hvordan få til et design som passer innholdet i det som skal publiseres? Passer sjangervalgene?

Ja, spørsmålet i tittelhodet er ikke hvorvidt jeg er bevisstløs, men at jeg i dette prosjektet utvikler konseptet underveis, og at det finner sin form ettersom jeg blir mer og mer bevisst om hva som trengs. Hadde jeg startet med den kunnskapen jeg har nå, så hadde jeg kanskje begynt et helt annet sted. Men som alltid er mye av arbeidet gjort allerede, og jeg er på mange måter låst til de formene jeg allerede har valgt for prosjektet. Likevel går jeg stadig inn og forandrer design og innhold. Da får jeg et problem med fokus og lesestier.

I praksis betyr dette at når jeg åpner rundsangbloggen, så kommer jeg til sider som fører videre til wikien, som igjen peker videre til interne wikisider. Spørsmålet er om leseveiene her blir for lange og er det i det hele tatt noen som er interessert i å følge dem?

Det jeg har hatt lyst til å lage ble helt annerledes enn det jeg har fått til. Det jeg hadde lyst til var å få til sider som på bildet over. Ja, jeg har greid det, men jeg har ikke fått det fram til et sted der hver sang kan blas fram i som en blogg. Jeg har tenkt på ulike metoder, og prøvd flere bloggsystemer for å sjekke om det går, men foreløpig har jeg ikke funnet hverken konsept eller form som jeg synes passer. Mye av årsaken er selve størrelsen på prosjektet. Skal du vise 15 sanger, så kan du legge alt på en side; har du 200, så må du ha et sorteringssystem. Jeg har brukt alfabetet, fra alfa til omega - og inne i en wiki. Jeg er ikke helt fornøyd og jobber med tilpasningsproblemet, som jeg nå kaller det i tankene mine.

Takke meg til en vanlig sangbok; der vet du hva du får i hånda, og kan bare velge en sang på en side - du må ikke sitte å velge lesevei på et intrikat rutenett.

To ansikter eller et beger?

Ser du på det hvite, eller ser du på det svarte? Ser du drikkebegeret eller to ansikter? Dette bildet er et eksempel på persepsjon av figur/grunn hentet fra gestaltteorien.

En grunnleggende ide i gestaltteori er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapien har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg.

Nå dreier ikke design seg om terapi, selvsagt, men i design av slike multimodale tekster som er sammensatt av en rekke ergodiske stier og hypertekster, samt ulike skriftlig-verbale, auditive og visuelle presentasjoner, så dreier det seg også om reaksjoner og handlingsvalg som disse elementene gir hos den som leser tekstene. Slike presentasjoner gir mulighet for utvikling av handlingsmønstre.

Poenget her er vel at design i seg selv setter grenser og gir en type kontekst; og at når man designer læringsressurser på web, så bør man reflektere over hva slags handlingsvalg man gir brukeren.

Persepsjonsprinsipper

Gestalt-teori handler med andre ord om hvordan vi ser deler i en sammenheng og setter det mentalt sammen til en helhet. Det finnes en rekke grunnprinsipper eller "lover for persepsjon" som styrer den menneskelige oppfattelse og forståelse. Grunnprinsipper basert på gestalt-teori er at vi i gjenkjenningsøyeblikket sorterer informasjon i forhold til:
-Gruppering / Nærhet
-Likhet i form/farge
-Lukkethet/Mental komplettering
-Kontinuitet-Symmetri

Vi konstruerer bilder og forståelser ut fra det vi ”ser” og ut fra den kunnskapen vi allerede har.
Forståelsen dannes ut fra forventninger vi har basert på tidligere kunnskap, og ting ses alltid i sammenheng. Vi vil derfor alltid forsøke å forstå tvetydige symboler ved å se på den sammenhengen symbolet står i. Vi grupperer også etter hvor nær elementer står hverandre visuelt, og ser etter likheter i form og farge. Dersom en bit av bildet mangler, kompletterer hjernen vår det som mangler.

Konklusjon:
Informasjon må presenteres på en slik måte at den kan oppfattes. Det betyr at vi ved design av websider må være bevisst følgende:

-Proporsjon
-Størrelse
-Retning
-Farge
-Tekstur

-Grid (rutenett)

Alt skal sammen utgjøre en visuell komposisjon, samtidig som det tekstlige innholdet skal være tilgjengelig også verbalspråklig. Her kommer retorikken inn som hjelpemiddel og analyseverktøy.