Snart sluttstrek

Nå har jeg jobbet intenst med redigering av Rundsangbloggen og wikisidene for den digitale sangboka Rundsanger og kanon. Jeg har lagt inn nye lyttefiler, foretatt språkvask, rensket opp i stiler og fonter og satt in bilder som kan forankre tekstene. Dette er nitidig arbeid; det har lagt seg over skuldrene mine som et riktig gammeldags åk. Det er ikke vannbøtter jeg bærer på, slik man måtte gjøre i gamle dager, men tanker og vurderinger. Jammen kan det være tungt nok, lell.

Jeg tenker at jeg begynner å nærme meg sluttstrek for det digitale produktet. Ikke fordi alt er "ferdig", eller at alle sidene er blitt optimalt gode sett i lys av det underliggende kravet om kontinuerlig forbedring. Det kommer alltid til et punkt at man må sette strek, og fortelle seg selv: "Nå er det bra nok".

Det som gjenstår er å gjøre et endelig utvalg sanger til den fysiske sangboka, tegne flere tegninger og skrive ferdig fagartikkelen. Så må alt til trykk. Det er fortsatt bestemmelser å ta i forhold til plassering av sangene og tegningene fysisk i et dokument. Skal jeg klippe og lime selv og levere til kopi-trykking og hefting, eller skal jeg kontakte et forlag og få ting brukket om og tykket profesjonelt? Det er et godt steg fra autodidakt amatørproduksjon til profesjonelt produkt. Det er også snakk om økonomi.

Nok om det!

Jeg tror heller jeg tegner litt.

Avspark

Nå har jeg kontaktet flere forlag og rettighetshavere og søkt om samtykke til å bruke spesifikke kanonsanger i prosjektet, i fall tilgjengeliggjøring av dem ikke skulle vise seg å falle i det fri. Noen tillatelser har jeg fått allerede. Jeg ser dette som et skikkelig avspark - der ballen ligger i andres banehalvdel inntil jeg får svar.

Etisk sett må jeg forsikre meg om at finner mulige rettighetshavere før jeg endelig velger hvilke sanger som skal med i prosjektet. Så får vi se om jeg kommer i mål. Det vil si, jeg kommer nok i mål, spørsmålet er bare hvilket?

Andres tanker

Jeg har ikke bare vandret i retorikkens hage, men også didaktikkens; nærmere bestemt almenn musikkpedagogikk. Jeg har ikke bare lest om igjen Ingrid Maria Hanken og Geir Johansens bok "Musikkundervisningens didaktikk" (1998), men også lest "nye" bøker:

1)"Musikkpedagogiske utfordringer. Artikler om musikkpedagogisk teori og praksis" av Johansen, Kalsnes og Varkøy(2004)
2)"Almen musikdidaktik" av Frede V. Nielsen (1998)

Disse bøkene viser en rekke posisjoner og legitimeringer i musikkfaget, som jeg tenker påvirker sangboka som pedagogisk tekst. Det er snakk om å typologisere og kategorisere oppfatninger av "virkeligheten" ut fra bestemte sosiokulturelle og historiske situasjoner og sammenhenger. Sangboka selv er en del av den virkningshistoriske prakis; den speiler og absorberer praksis, men påvirker også selv praksisfeltet. Sangbøkene må derfor belyses ut fra sin dobbelte historisitet (se Gadamer).

Petter Dyndahl (2004) skriver en artikkel om musikkteknologi og fagdidaktisk identitet. Han antyder at musikkfagets fagidentitet er påvirket av en økende digitalisering, og at musikkfaget dermed har blitt mer produktivt, det benytter i større grad simulerte aktivitetsformer, og det underlegges større grad av mediering. Med dette blir musikkfaget mer kollektivt distribuert. Det er blitt et nettverksfag og et mediefag. Dyndahl påpeker at web med sine hypertekster og nettbaserte e-læringsverktøy gir gode betingelser for samarbeids- og fellesskapslæring. Hans eksmpel dreier seg fortrinnsvis om remixing. Nettsider kan være hyperstrukturerte ressursbaser for egen og andres kunnskapskonstruksjon som gir hypermediale muligheter for å supplere verbalspråklig skriftlighet med både lyd og bilde (Dyndahl 2004:86). Lydfiler kan innenfor et nettbasert forum gi inspirasjon, viderutvikling og refleksjon for selvinstruerende musikalsk læring og musikkanalyse.

Musikkfaget blir mer kollektivt distribuert med økt digitalisering. Kan det samme sies å skje med sangboka som pedagogisk tekst når den legges på nett? Hva skjer med sangbokas didaktiske identitet når den utfordres av nye teknolgier, medier og produksjonssteder?

Musikkfaget har i følge Frede V. Nielsen (1998) beholdt mye av sin fagdidiaktiske identitet og legitimeringsmåter på tross av en rekke endringer i innhold og aktivitetsformer over tid, og på tross av endringer i ulike elev- og lærersyn. Nielsen påpeker at musikkfaget omfatter både noe musikalsk-stofflig og noe musikalsk-aktivitetsmessig. Musikk har noen iboende "musikalske" strukturer som musikkfaget skal formidle eller lære bort. Musikkfaget har også en håndverksside som elevene læres opp i. Nettopp hådverkssiden og det tradisjonsbundne i noteskriving og fortolkning, muntlig tradering og framføring av klingende musikk, er i følge Nielsen (1998) trolig med på å holde musikkfaget stabilt, selv om rammefaktorene endrer seg.

Trolig er da sangboka som pedagogisk tekst både stabil og dynamisk på samme tid. Dette perspektivet finner vi igjen i boka "Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie" (2008). Her sier Susanne V. Knudsen (2008) og Johan L. Tønnesson (2008) i sine artikler at lærebøker er både stabile og fleksible (dynamiske) over tid.

I didakktikkens hage plantes det nye blomster side om side med de gamle og trofaste. Vi får noen hybrider, men mye av genpoolen beholdes og mange planter blomstrer som før, om enn i nye sammenhenger.