Endelig pc tilbake!

Jeg fikk endelig en sms som sa at pcn var ferdig reparert, og dro sporenstreks til forhandleren og hentet kassa. Det var hovedkortet som var kaputt; ikke vet jeg hvordan det ser ut, men det er visst en viktig bestanddel. Ikke noe virket uten, i alle fall. At det har tatt 5 uker før det kom på plass der det skulle, er vanskeligere å svelge, men, la gå, jeg er i litt bedre humør nå som alt er koplet sammen igjen.

Nå blir det full guffe på masterprosjektet!

Helsefarlig å være uten pc

Nå er jeg seriøst stressa i forbindelse med mastergradsarbeidet. Den 20. mars reklamerte jeg på kjøpet av pc og leverte den inn til service hos forhandleren. Maskinen var snaut 3 måneder gammel. I dag skriver vi 26. mars og jeg har fortsatt ingen pc. Ikke vet jeg hvor lang tid det tar å sette inn et nytt hovedkort - det er visst der feilen ligger -men jeg blir i alle fall ikke ferdig med prosjektet i tide uten pc, så mye er sikkert.

Selv om jeg sitter og prøver å redigere nettsidene med denne eldgamle gelemaskinen, så går det så uendelig langsomt. Og det går ikke å synge inn eller redigere innspillingene på laptopen fordi den bråker og ødelegger innspillingene. Veiledningsmøte er avtalt rett over påske og jeg har ikke noe nytt å komme med, siden alt arbeidet nærmest har stoppet opp siden forrige møte. Det verste er at jeg har arbeidslyst og sitter her og hopper av frustrasjon fordi alt går så seint. Æsj og dobbelt æsj!

Ikke rart legen sier at jeg snart må begynne på betablokkere, dersom blodtrykket mitt ikke går ned før påske. Å være pc-løs er derfor en regelrett helsefarlig situasjon for meg akkurat nå.

Det hjelper ikke med sukker, Julie Andrews!

Tempus fugit

Status quo: Ikke fått tilbake pc'n min ennå fra service. Fikk beskjed om at hovedkortet er kaputt. Over 4 uker uten pc er ikke morsomt når man skal skrive og jobbe med mastergradsprosjekt. Alle innspillingene og notene til prosjektet ligger på den andre maskinen, og selv om jeg hele tiden har tatt back-up via en ekstern harddisk, er det problematisk å jobbe med stoffet på denne eldgamle laptopen. Jeg får ikke roet meg til å skrive fagartikkel når det praktiske arbeidet ennå ikke er ferdig. Konsekvens: jeg får ikke jobbet som jeg vil med prosjektet, og er blitt kraftig forsinket i arbeidet.

Og den nye pc'n på 3 mnd er fortstt til service. Uvisst når den er reparert: "Hovedkortet er bestilt" var det eneste jeg fikk vite da jeg kontaktet forhandleren.

"Tempus fugit" som de gamle romerne sa, direkte oversatt til: "Tiden flykter", ikke som vi har oversatt det tl: "Tiden flyr". Selv om den visstnok gjør det også, selv om jeg føler at den kryper i mitt prosjekt...

Sånn føler jeg det

Som Biff:

In a tight squeeze - med andre ord.

"A song will move the job along"

Jeg har fortsatt ikke fått tilbake pc'n min fra service, så det fortsatt den gamle bærbare som får gjennomgå. Eller rettere sagt; jeg føler det som om det er jeg som får gjennomgå hver gang jeg skal inn i rundsangprosjektet og redigere. Noe så tregt arbeidende som denne maskinen finnes knapt, men jeg får vel være glad for at jeg i alle fall har noe å skrive på og med.

Jeg har nå i alle fall installert finale notepad 2009 på denne maskinen også og kan dermed redigere notene igjen. Spilt inn nye melodier og sunget får jeg derimot ikke gjort suksessivt, så det får vel bli med redigering til jeg får igjen den nye maskinen min. Det er likevel nok av praktiske oppgaver å ta fatt på.

Jeg har dratt fram tegneblokka flere ganger, men kastet den fra meg med ulyst igjen like mange ganger. Får liksom ikke ro på meg til å sette meg ned og tegne mer til papirutgaven, så lenge nettprosjektet fortsatt "henger". Her er det også en del jeg må tenke på i forhold til layout; hvor mange sanger skal jeg ha på hver side, hvor tegningene skal plasseres og om jeg for eksempel skal bruke Snagit for å få inn sangene som bilder i et windows-dokument for deretter å gjøre dette om til pdf. Et problem med denne metoden er at notene kan bli litt utydelige når sidene printes ut. Det gjelder å få til riktige proporsjoner på bildene slik at de passer inn i A-4-formatet, og at de samtidig blir tydelige og gode å lese. Regner med at jeg kan ta hele sulamitten - samlet i ett dokument - ut på en minnepinne og levere til et trykkeri når jeg kommer så langt.

Jeg må dessuten først kontakte et eller flere trykkerier og få litt informasjon om hva slags formater de tar i mot og generelt hvordan de helst vil ha før jeg setter i gang. Jeg er blitt litt forsinket av dette dataproblemet mitt, men jeg får se om det ikke er mulig å skrive litt mer på utkastet til masterartikkelen. Jeg prøver å tenke og gjøre en del på prosjektet hver dag, slik at jeg ikke skal miste motivasjonen.

Jeg prøver med dette å gjøre opp status underveis i arbeidet, men kjenner at det noen ganger nærmest blir en sutreblogg i stedet for en arbeidsblogg. Jeg tenker litt surt at det er vel en del av den hermeneutiske sirkelen at også slike refleksjoner dukker opp....og jeg får ta det sure med det søte...og synge som Julie Andrews gjorde en gang for lenge siden i "Mary Poppins":

"Just a spoon full of sugar, helps the medicine go down in a most delightful way!"

Skolens sangbok anno 1916

Jeg har kjøpt en ny bok. Eller rettere sagt; jeg har kjøpt en gammel bok: Skolens sangbok av Mads Berg anno 1916. Jeg falt for det fine fotografiet på bokas forside av alle barna som synger. Et par av barna ser lettere utskremte ut, men det var vel ikke så vanlig med fotoapparater på den tiden; ett år før revolusjonen i Russland og midt under den første verdenskrig. Dette var det året min mor og far ble født. Det gir noen perspektiver å fundere over.

Boka lukter av gammel tid, litt moseaktig og grønn i eimen, preget av litt gammel kjeller, litt fukt og litt tobakk; mye lik forsiden. Det som er ekstra morsomt er å lese forordet fra 1914 som er gjengitt i 1916-utgaven:

De gamle folkeviser og stev bærer bud fra en tid da sangen her i Norden levde frisk paa folkemunde. Det var at ønske at vi igjen kunde bli "et syngende folk", som langt mere end nu søkte glæde og adspredelse i den sang- og melodiskat vi eier. Kan denne sangbok i nogen grad bidra hertil er hensigten oppnaadd.

Grunden til at saa mange av vore forfatteres værdifulde sanger ligger unyttet, er som oftest den at man ikke kjender melodien og ikke har let adgang til at faa den paa noter. Ved at melodien - notene - her er stillet sammen med teksten, er denne vanskelighet ryddet av veien. Hertil kommer at de lærere som har git sine elever kjendskap til noter og nogen øvelse i at synge efter dem, vistnok vil finde stor hjælp i at elevene har notene at støtte sig til under indøvelsen av nye melodier.

Kunne jeg selv ha skrevet en bedre begrunnelse for mitt eget rundsangprosjekt?