La oss danse - en julekanon

Klikk her for å høre sangen med en enkel stemme! Eller klikk på bildet for å høre sangen flerstemt.

Design i mine hender?

Kilde: http://www.webdesigninocala.com/wpimages/wp488e0506_0f.jpg

Et bilde på kanonsanger?

Kilde: http://www.cpic.com.au/images/photo-waterdrop.jpg

Dette bildet kunne jeg tenke meg å ha som et tankebilde på kanonsangprosjektet mitt. Splat!

NB! Design og web og jeg

Interaksjonen mellom hva jeg gjør med design og hva design gjør med meg har opptatt meg en god stund. I basis ligger nemlig selve problemet; at jeg ikke har IKT-kompetanse fra et grunnleggende programmeringsperspektiv, bare fra et magert brukerperspektiv. Det er så mye jeg ikke kan om publisering på web. Jeg vet for eksempel ikke hvordan man i praksis lager en nettside; (jeg har faktisk prøvd og syntes det var tungvint, med html-koder som jeg måtte lære o.l.) så jeg må bruke de redskaper som finnes; wikispaces og blogg. Disse redskapene setter rammer for hva som det er mulig å få til.

Så sitter jeg her da, og forsøker å lage noe som jeg krever skal se proft ut uten å ha nødvendige redskaper. I det "virkelige liv" ville man i utvikling av et slikt nettsted kanskje ha vært en del av et større nettverk, med designere, programmerere, ideskapere og tekstforfatterer og redaktører, samt utøvere både i musikk og kunst. Her har jeg bare meg selv i alle rollene!

Det er vel ikke fritt for at jeg kjenner at jeg kommer til kort....

På den annen side; det er jo opp til meg selv å velge presentasjonsform både på masterprodukt og masterartikkel om produktet; så her kan mye ennå skje. Omformulert slik: Jeg kan selv få ting til å skje!

Bevisstløs tilpasning til form og konsept?

Klikk på bildetI dag sitter jeg og grubler. Ikke at det er noe nytt. At jeg grubler altså. Og temaet jeg grubler over er heller ikke nytt; det gjelder hvordan skape et konsept og hvordan tilpasse dette til en adekvat form. Det høres mer høytidelig ut enn det er; det er egentlig et pragmatisk utdangspunkt: Hvordan få til et design som passer innholdet i det som skal publiseres? Passer sjangervalgene?

Ja, spørsmålet i tittelhodet er ikke hvorvidt jeg er bevisstløs, men at jeg i dette prosjektet utvikler konseptet underveis, og at det finner sin form ettersom jeg blir mer og mer bevisst om hva som trengs. Hadde jeg startet med den kunnskapen jeg har nå, så hadde jeg kanskje begynt et helt annet sted. Men som alltid er mye av arbeidet gjort allerede, og jeg er på mange måter låst til de formene jeg allerede har valgt for prosjektet. Likevel går jeg stadig inn og forandrer design og innhold. Da får jeg et problem med fokus og lesestier.

I praksis betyr dette at når jeg åpner rundsangbloggen, så kommer jeg til sider som fører videre til wikien, som igjen peker videre til interne wikisider. Spørsmålet er om leseveiene her blir for lange og er det i det hele tatt noen som er interessert i å følge dem?

Det jeg har hatt lyst til å lage ble helt annerledes enn det jeg har fått til. Det jeg hadde lyst til var å få til sider som på bildet over. Ja, jeg har greid det, men jeg har ikke fått det fram til et sted der hver sang kan blas fram i som en blogg. Jeg har tenkt på ulike metoder, og prøvd flere bloggsystemer for å sjekke om det går, men foreløpig har jeg ikke funnet hverken konsept eller form som jeg synes passer. Mye av årsaken er selve størrelsen på prosjektet. Skal du vise 15 sanger, så kan du legge alt på en side; har du 200, så må du ha et sorteringssystem. Jeg har brukt alfabetet, fra alfa til omega - og inne i en wiki. Jeg er ikke helt fornøyd og jobber med tilpasningsproblemet, som jeg nå kaller det i tankene mine.

Takke meg til en vanlig sangbok; der vet du hva du får i hånda, og kan bare velge en sang på en side - du må ikke sitte å velge lesevei på et intrikat rutenett.

To ansikter eller et beger?

Ser du på det hvite, eller ser du på det svarte? Ser du drikkebegeret eller to ansikter? Dette bildet er et eksempel på persepsjon av figur/grunn hentet fra gestaltteorien.

En grunnleggende ide i gestaltteori er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapien har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg.

Nå dreier ikke design seg om terapi, selvsagt, men i design av slike multimodale tekster som er sammensatt av en rekke ergodiske stier og hypertekster, samt ulike skriftlig-verbale, auditive og visuelle presentasjoner, så dreier det seg også om reaksjoner og handlingsvalg som disse elementene gir hos den som leser tekstene. Slike presentasjoner gir mulighet for utvikling av handlingsmønstre.

Poenget her er vel at design i seg selv setter grenser og gir en type kontekst; og at når man designer læringsressurser på web, så bør man reflektere over hva slags handlingsvalg man gir brukeren.

Persepsjonsprinsipper

Gestalt-teori handler med andre ord om hvordan vi ser deler i en sammenheng og setter det mentalt sammen til en helhet. Det finnes en rekke grunnprinsipper eller "lover for persepsjon" som styrer den menneskelige oppfattelse og forståelse. Grunnprinsipper basert på gestalt-teori er at vi i gjenkjenningsøyeblikket sorterer informasjon i forhold til:
-Gruppering / Nærhet
-Likhet i form/farge
-Lukkethet/Mental komplettering
-Kontinuitet-Symmetri

Vi konstruerer bilder og forståelser ut fra det vi ”ser” og ut fra den kunnskapen vi allerede har.
Forståelsen dannes ut fra forventninger vi har basert på tidligere kunnskap, og ting ses alltid i sammenheng. Vi vil derfor alltid forsøke å forstå tvetydige symboler ved å se på den sammenhengen symbolet står i. Vi grupperer også etter hvor nær elementer står hverandre visuelt, og ser etter likheter i form og farge. Dersom en bit av bildet mangler, kompletterer hjernen vår det som mangler.

Konklusjon:
Informasjon må presenteres på en slik måte at den kan oppfattes. Det betyr at vi ved design av websider må være bevisst følgende:

-Proporsjon
-Størrelse
-Retning
-Farge
-Tekstur

-Grid (rutenett)

Alt skal sammen utgjøre en visuell komposisjon, samtidig som det tekstlige innholdet skal være tilgjengelig også verbalspråklig. Her kommer retorikken inn som hjelpemiddel og analyseverktøy.

Gestaltteoretiske funderinger: Gammel eller ung?

Ser du en gammel eller ung dame her? Hva du ser er et resultat av hvordan vi persiperer figur/grunn i bilder.

Gestalt er et tysk ord og kan oversettes til meningsfull helhet. Gestaltteori ble utviklet av Fritz Perls (1992) og bygger på eksistensialistisk tankegods. Gestaltteorien bygger på persepsjonspsykologiske forklaringer på hvordan vi sanser og deretter struktrerer og organiserer visuelle sanseinntrykk. Gestaltpsykologene har funnet at hvert individ har en iboende trang til å skape helheter. Hvis helheten er ufullstendig, vil individet søke å skape mening av de delene som er.

I organiseringen av sanseinntrykk velger vi ut de inntrykkene som er interessante for oss. Det vi velger ut, kalles i gestaltteorien for figur, mens resten danner bakgrunn, i gestalt kalt grunn. Alle sanseinntrykk konstrueres på bakgrunn av kunnskap og forventninger, samtidig som alle objekter påvirkes av sammenhengen det settes inn. Selv om noe i utgangspunktet ikke ser ut som noe vi gjenkjenner, vil hjernen vår søke etter sammenhenger og lete etter et gjenkjenbart mønster.

Kunnskaper om dette kan være av betydning for hvordan vi forstår kommunikasjons-, informasjons- og læringsprosesser. Det dreier seg om hvordan man visuelt ordner stoff slik at hjernen lettere oppfatter sammenhenger og helheter, for eksempel. For nettsidas del handler det om dessuten om menneskelig heuristikk; altså det å skape handlingsmønstre på web ut fra et brukerperspektiv.

Er det forskjell på papir og web? Ja, hva så?

Jeg har akkurat lest boka Dynamics in document design Creating Text for Readers av Karen A. Schriver. Det hun skriver om er egentlig i vid forstand det fagfeltet som vi i Norge nettopp kaller for pedagogiske tekster. Hun forteller om utviklingen og historikken av fagfeltet Dokument design som fortsatt er under definering, og viser til forskning fra flere ulike retninger, teknisk kommunikasjon, grafisk design og akademisk skriving. Som akademisk felt er likevel det faget hun kaller Document Design bare i startgropa; det er ikke helt anerkjent i de akademiske kretser.

Det som er interessant er at Schriver tar med leserperspektivet fra visuelle og verbale synsvinkler både i forhold til retorikk, håndverksmessig designpragmatikk og gestalt-tankegang. Dette ligger nokså nært det faglige innholdet som studiet pedagogiske tekster på Høgskolen i Vestfold legger opp til. Også professor Susanne V. Knudsen (2008) i Norge tar inn begreper fra gestalt-tankegangen når hun utvider Wolfgang Isers tenkning omkring modell-leseren.

I følge Wolfgang Iser (1978) besitter tekster en appellstruktur som skal aktivisere mottakeren. Tekstens estetiske effekt ligger i følge Iser i avstanden mellom det teksten har å by på og det mottakeren selv tilfører den. Susanne V. Knudsen (2008) har utvidet Isers interaksjonsteori ved å fokusere på begrepet ”projeksjon”.

Projeksjon innebærer at leseren overfører sine egne opplevelser og erfaringer til teksten. Knudsen (2008) stiller opp tre former for projeksjon som kan anvendes: Projeksjoner som bekreftes, projeksjoner som ”indkredses” og projeksjoner som konfronteres (Knudsen 2008:11). Bekrefting innebærer identifikasjon med det leste, konfrontasjon skjer når lesingen er motstridende eller forvirrende, og ”indkredsing” skjer når det oppstår åpninger i teksten som leseren selv må fylle. Begrepet innkretsing forstås her som en form for tankemessig utforskning av hva teksten tilbyr, og som leseren kan posisjonere seg i forhold til. Identifikasjon innebærer at leseren bekreftes i teksten, og der teksten fungerer som et speil. Samtidig kan teksten også i følge Knudsen gi leseren noe å strekke seg etter, dersom personer, emner og språk fungerer som forbilder. Posisjoneringer i forhold til bekreftende eller kontrasterende projeksjoner vil i følge Knudsen (2008) være kulturelt-historisk bestemt.

Konsekvensen av dette er at det er interaksjonen mellom hva teksten gjør med leserne og hva leserne gjør med teksten blir interessant som studiefelt. Knudsen er således med på å utvikle og definere faget som akademisk disiplin i Skandinavia, lik Schriver gjør det i USA.

Nettopp leserperspektivet er Schriver bevisst på; i det at vi som "dokumentforfattere" skal lære av hvordan lesere tar informasjon fra tekster. Det er snakk om blant annet:

• prosaforståelse
• grafisk forståelse
• interaksjon mellom prosa og grafikk
• problemløsning i web
• oppfatning av forfatterens persona og den retoriske situasjon
• estetiske preferanser for prosa, grafikk og typografi
• teknologiens og brukergrensesnittets innvirkning på menneskelig forståelse, kognisjon og motivasjon
• kulturell og situasjonell kontekst som styrer tenkning, følelser og handlinger

Det vi trenger er en utvikling av fagdisiplinen på en dynamisk og dialogisk måte, mener Schriver. Dette gjelder også det å skape et felles fagspråk og identitet; med gyldige metaforer for å beskrive hva fagfeltet dreier seg om. Det med utviklingen av begrepet pedagogiske tekster, slik blant annet Bente Aamotsbakken, Susanne V. Knudsen, Staffan Selander og Dagrun Skjelbred gjør, kan ses på som en del av samme problematikk i framveksten av en akademisk displin for faget pedagogiske tekster.

For det er forskjell fra å lese på papir og lese fra web....

Men interaktivitet, hva med det?

Ja, hva er interaktivitet på nettsider? Ordet interaktivitet er avledet av ordet interaksjon, definert i Caplex som: sosiol., samhandling, gjensidig påvirkning mellom minst to personer ved kommunikasjon av tanker og forventninger (språk, gester) og ved utveksling av (gjerne symbolsk) belønning og straff, ros og ris. Interaksjon her slik knyttet til kommunikasjon, til gjensidighet, samspill og vekselvirkning mellom mennesker og symboler.

Et lite spøkefullt sveip innom legemiddelindustrien viser bruken av ordet i betydningen interagens: dette at legemidler kan interagere med kroppen og påvirke absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon hos dem som inntar dem. Vi snakker jo mange ganger på lignende måter om bøker og tekster generelt; "nei, det må vi fordøye", sier vi kanskje. I en organismetankegang så er det kanskje slik med bøker; at de absorberes i vår tankeverden, de påvirker oss, vi omarbeider stoffet og formidler det videre i uante settinger og sammenhenger. Intertekstualitet, m.a.o. Det siste begrepet; ekskresjon, gir jo ubehagelige assosiasjoner; men det som kommer ut av mottakeren er kanskje vel så viktig som det som kommer inn - i et brukerperspektiv? Altså det som ikke absorberes?

Men spøk til side, er interaksjon eller interaktivitet noe mer og noe annet når det dreier seg om hypertekster og hypermedia? På nettsiden til infodesign.no finner vi en liten avklaring av begrepet. Her refereres blant annet til den danske medieforskeren Jens F. Jensen, som benytter en "bred" definisjon. Han definerer interaktivitet ... som et mål for mediets potensielle muligheter for å la brukeren utøve innflydelse på den medieformidlede kommunikasjons inndhold og/eller form. Jensen skiller her mellom flere dimensjoner (transmittativ interaktivitet, konsultativ interaktivitet, konversasjonell interaktivitet, registrerende interaktivitet), men det dreier seg alltid om potensielle muligheter, formidlert til brukeren, gjennom et kommunikasjonsmedium.

Hildegunn Otnes har satt opp et klassifiseringssystem for dialogisitet og hypertekstualitet som kan brukes når det dreier seg om å evaluere intertekstualitet. Det dreier seg om leserens muligheter for valg, blant annet når det gjelder mengde, hyppighet, konsekvenser, struktur og kompleksitet, tilbakemelding, samtidighet og symmetri/assymetri i forholdet mellom leser og tekst. Dette er noe som kan si noe om hvor interaktivt et nettsted er.

Epen Aarseth har også problematisert interaktivitetsbegrepet i Interaksjon som utopi - er det forskjell på skjerm og papir?

Og hvorfor jeg skriver om dette? Jo jeg prøver kontinuerlig å skape, vurdere og omskape og revurdere mine egne nettsider i forhold til ergodiske stier, lesbarhet og brukervennlighet; og jeg trenger noen kriterier å vurdere etter. Derfor leter jeg etter informasjon som kan gi meg tanker omkring dette. Det finnes mange himmelretninger å velge i. Man kan vel si at jeg trenger et kompass.

Dette har jeg jobbet med i dag

Av og til er det godt å stoppe opp og gjøre opp status i arbeidet. I noen dager nå har jeg jobbet med tekstene og design i wiki-sidene. Jeg har laget videoer med noteavspilling og funnet bilder som passer til. Ida gjorde meg dessuten nylig oppmerksom på et verktøy som heter SnagIt. Med dette verktøyet kan man ta bilder av websider og egne bilder og bearbeide dem. Dette har jeg prøvd ut i dag, både med nytt bilde i rundsangbloggen og i dokumentasjon i wikisidene på hvordan man kan lage en kanon. Jammen var det et nyttig redskap, så takk til Ida for tipset!

I denne prosessen har jeg tenkt mye på de mulitimodale aspektene og mulighetene som ligger både i blogg og wiki. Det ville jo være dumt å lage nettsider som bare ligner papirdokumenter. Vondt å lese og lite inspirerende. Derfor har jeg nå forsøkt å jobbe litt mer med det visuelle, og med det å lage små videosnutter. Det er foreløpig ikke helt vellykket, fordi jeg bare har et lite webcamera som jeg fester på et notestativ: veeeldig primitivt. Men jeg skal se hvor langt jeg kan komme med så enkle greier. Innspillingene av stemmen er jo også foretatt på enkleste vis.

Så enkelt at selv mor kan gjøre det! Og når jeg fortsatt har den tanken... nå får jeg lage serinakakedeigen som tenåringen og jeg skal bake ut i morgen.

Estetikk og "sosiable" websider?

Et av spørsmålene når man designer for web er hvordan man skal lage gode, brukervennlig og lettforståelige leseveier (jf Espen Aaseths ergodiske stier). Et av problemene når man leser mye informasjon på web er for eksempel hvoran man lett og greit skal finne tilbake igjen til det stedet man stoppet opp sist. Leseveiene må være "logiske" og greie å finne ut av når menneske samhandler med maskinen.

Don Norman sier i sin artikkel "Sociable design" at maskiner er dumme; de er ikke laget for at interaksjonen med dem skal være det han kaller "sosiabel". Han definerer begrepet slik: " Sociability refers to how machines interact with one another as well as to how they interact with people."

Forskere har i følge ham funnet ut at folk flest har problemer med å finne ut hvordan maskiner virker, og at det derfor er snakk om brutte digitale forventninger når man ikke får til det man vil på nett. Dette skjer fordi designere ikke tar i betraktning av all digital bruk skjer i kontekst; i sosiale systemer. Å designe for web krever derfor systemtankegang. "To be sociable requires true interaction, behavior that makes us feel good, behaving appropriately in all circumstances. Sociability is not just in the actions, it is also in how we present ourselves, in appearances" sier Norman.

I følge Norman er det 4 viktige elementer når det gjelder å få til et sosialbelt design; det er kommunikasjon, presentasjon, "support" (støtte for grupper) og "troubleshooting"(feilretting). Hvordan disse elementene er håndtert viser om interaksjonen mellom menneske og web er sosiabel eller ikke.

Webdesignet må derfor ha empati med leseren, presentere muligheter for interaksjon ut fra brukerperspektivet, og ikke minst må sidene kommunisere på en måte som gjør at alle forstår det som skjer på sidene. Dessuten; og her er vi ved poenget: estetikken er viktig og utseende betyr veldig mye for hvor brukervennlig sidene oppfattes, enten de nå befinner seg på web eller på papir.

Det dreier seg her om begrepet dokument design; uansett medum. Document Design blir definert som: "the study and practice of creating functional texts—both visually and verbally—that work for readers. In other words, creating texts that people can actual read and use!"

Så må jeg vel lære meg de ulike medienes fortinn og få til et samvirke på et vis, da, mellom læringsdesign og dokument design; særlig siden jeg skal lage både en sangbok og et assosiert nettsted ...

Ja, se der fikk jeg noe annet å tenke på! Enn Jul og dropslaging med tenåringene i huset.

Jul, jul - i kanon

Klikk på notebildet og hør Yule flerstemt.

Og siden jeg ennå ikke er i Julestemning...

Her er en julekanon-video:

Down to the mill and grind

I dag har jeg omdannet 86 kanonsang-notefiler til pdf-filer og lastet dem inn i wiki'en. Litt av en prestasjon på noen morgentimer!

Mye gjenstår likevel av arbeid; selv om jeg også i dag har ryddet velkommensiden på wiki'en og renset teksten slik at det er samme skrifttype. Jeg bruker nå Verdana, ettersom det var den skrifttypen som var best og lettest å lese på nett (i følge Per O. Asplund i informasjonsdesign). Den er uten seriffer og er hele 5 ganger lettere å lese enn f. eks Georgia. Den beste skriftstørrelsen er visst 9,5. Lesing på web er svært krevende for øyet, og man leser mindre effektivt fra web enn fra papir; hele 25-40% saktere leser man fra web-tekster. Derfor er det ikke formålstjenlig å legge ut større tekstmengder som heller kan legges ut i bok- eller artikkelform. Avsnittene bør heller ikke inneholde mer enn 5-6 linjer med tekst. I løpet av et scroll på 2 sekunder skal budskapet fanges opp! Så her må det ryddes!

Alle sidene mine må altså ryddes, redigeres og renses, og jeg må dessuten korrigere tekstene og skrive noen nye på bloggen. Det gjenstår også å synge inn mange lydspor og å tegne litt, samt å sette opp kildeliste, så jeg tar vel ikke helt julefri ennå.

Men akkurat nå skal jeg jammen ut og shoppe julegaver. Så får seriffene seile sin egen sjø.

Brukervennlighet og webdesign

Brukervennlighet for nettsider dreier seg om brukernes mulighet og evne til å navigere dit de vil, finne det de leter etter og gjøre det de ønsker innen rimelig tid. Et godt utformet og brukervennlig nettsted er derfor et som er enkelt og intuitivt godt å bruke. Dette skal samtidig klaffe med nettstedseierens kommunikative intensjon; som ofte er å påvirke brukeren til en eller annen form for handling. Slike handlinger kan være alt fra å lese mer i dybden, å bruke en ny prosedyre eller å bli mer interessert i eller informert om et tema.

Webinnhold leses ikke, det skannes, oppleves og filtreres på en helt annen måte enn i trykte medier. Derfor må innholdet tilrettelegges på en måte som imøtekommer de vaner og uvaner som allerede er etablert hos brukerne; webkonvensjoner og websjangernormer. Webmediet må spille aktivt sammen med andre medier for at budskap og innhold skal kunne gi full effekt.

Grafisk design kan støtte eller forstyrre brukernes navigasjonsmuligheter, lesemotivasjon og forståelse. Dette kan skje gjennom for eksempel å "blende" leseren gjennom forstyrrende informasjon eller grafikk, for eksempel gjennom lange og vanskelige skriftlige tekster og mangelfull gjennomtenkt bruk av bilder, animasjoner eller lydeffekter. Den typiske webleser hopper av større informasjonsmengder dersom han eller hun må hente dem fra skjerm. Papir har sine fordeler, web-formidling noen andre.

Ved bruk av web som formidler av kunnskap og informasjon (medium) blir selve mediet ofte et mål i seg selv, selv om det viktige egentlig er selve kommunikasjonsprosessen og det som skal oppnås med den. I designprosessen er det derfor viktig å holde fokus også på innhold, og ikke bare design. Samtidig er det slik at du utformer og former et medium som skal formidle både opplevelser, fakta og kunnskap. Kunnskapsoverføringen har som mål å ha en viss læringseffekt i forhold til f.eks. forståelse og motivasjon hos den som bruker nettstedet. Derfor bør tekst og grafikk spille sammen i en kognitiv retorisk helhet, og teksten (den sammensatte teksten i et utvidet tekstbegrep) må legges til rette både for mediet, situasjonen og den tenkte leseren.

Best skjer dette dersom nettstedet er brukervennlig og selvmotiverende, og når de mekanismene som styrer lesingen er transparente og sømløse; når design og måter å fange oppmerksomhet og styre lesing på ikke tiltrekker seg oppmerksomhet.

Hvordan skal man så få til brukervennlighet? Hvordan skal man få til god design som samspiller med brukervennlighet? Og hvordan kan dette evalueres?

Du kan lese mer om dette på www. informasjonsdesign.no i en pdf -fil.

Grid meg her og der

Etter å ha jobbet med å sette opp grids (tabeller på norsk - et misvisende ord fordi det har med design av tekstpresentasjoner i rutenett å gjøre) og ulike skrifter i wiki for å greie å få til ting har jeg nå oppdaget hvorfor det er lurt å fokusere på nettopp dette. Ja, altså, "oppdaget hvorfor" er jo litt feil å si, for det har jeg jo strevd med; dette med lesbarheten. Ennå framstår sidene i wiki'en min med ulike fonter, skrifttyper og skriftstørrelser: jeg har prøvd meg fram og ikke greid å rense sidene ennå. (Det kommer, det kommer....)

Men altså, det var dette med hvorfor. I dag fant jeg Per A. Asplunds pdf-artikkel om kunnskapsvisualisering, nærmere bestemt om bruk av asymetrisk grid.

Jeg satt ved lesningen av artikkelen og nikket iherdig: jeg forsto at jeg i løpet av mitt hittil strevsomme arbeid hadde vært inne på noe vesentlig - uten egentlig å ha teoretiske eller praktiske forutsetninger til det - å fullt ut forstå hva bruk av grids dreide seg om. Asplund forklarer det med basis i forskning. "Enlightenment" kaller man det. Opplysning, sette lys på, gjøre lettere...

Asplunds blogg på http://www.informasjonsdesign.no/ er en meget god kilde til informasjon for dette med visuell kommunikasjon i digitale medier.

Design både i utseende, form og innhold

"Designet må dekke hele behovshierarkiet", sier Per O. Asplund.

Han setter design i relasjon til Maslows behovspyramide.

"En stadig større del av livet tilbringes med å tilegne oss digital og multimodal informasjon, bruke digitale produkter, kommunisere ved hjelp av digitale medier og underholde oss med digitale spill", heter det om design på nettsidene til Norsk Designråd.

Nesten alt i den digitale verden har dermed et visuelt aspekt og mange ganger også et auditivt aspekt. Digitalt design er noe som blir mer og mer betydningsfullt - og jeg setter dette fokuset på design i sammenheng med utvikling av didaktisk læringsdesign.

For det er slik at skal du lage noe digitalt så må du kunne noe om digitale design, og du må også - hvis du skal lage en digital læringsressurs - vite noe om ulike typer læringsdesign.

Det å designe på nettet for læring betyr å ta hensyn til det man kan kalle "leseratferd". Det dreier seg om leseropplevelse og respons på den. Det dreier seg om interaksjon; man må ha for øye at man designer for interaksjon, og da må brukervennlighet, intuitiv forståelse og bruksopplevelsen til et produkt eller en tjeneste være anvendt både i handling og som begreper. Det å designe en "digital pedagogisk tekst" betyr derfor å gjennomføre en prosess fra idé til ferdig produkt på en slik måte at design, uttrykk og struktur understøtter innholdet og gjør budskapet tilgjengelig for mottakeren.

Design kan slik betraktes som både tjenesteyting, innovasjon og virkemiddel i forhold til en eller flere målsettinger.

I dag har jeg derfor jobbet mer med designet på prosjektet, og gått inn i sangbasebloggen og ryddet. Jeg har lagt inn en rekke nyinnspillinger i wiki'en og laget og lagt inn flere pdf-filer og funnet flere videoer.

Jeg må dessuten tenke hardt over hvilke faner eller sider jeg vil ha med i sangbasebloggen; blir det for mange synker for eksempel brukervennligheten. Det er snakk om å finne slike presentasjonsformer og slike leseformater som skaper motivasjon til å lese, lytte og lære.

Jeg jobber foreløpig etter en metode som kalles "trial and error" og "learning by doing" (John Dewey) - i spenningsfeltet mellom det jeg har av digital kompetanse, det jeg ikke kan og det jeg ikke en gang vet og er bevisst om at jeg ikke kan.

I formgivningen av prosjektet må jeg ta hensyn til:
-Innhold
-Funksjonalitet
-Interaktivitet
-Design (visuell og auditiv kommunikasjon)
-Innovasjon
-Pedagogisk nytteverdi
-Didaktisk design og læringsstrategier
-Tekniske løsninger
-Tilgjengelighet
-Brukervennlighet

Kanskje viktigst er dette med brukerbehov. Les mer om dette i Per O. Asplunds artikkel.

Systematikk og fandens alternativ

I går og i dag har jeg jobbet med å lage om finale notepadfiler til pdf filer. Jeg har deretter lagt dem inn i grid'en på musikkrom-wiki'en. Foreløpig har jeg kommet til bokstaven C (jeg begynte selvsagt på A), og ca 20 filer er lagt ut. Dette arbeidet er rene "slavearbeidet"; det er snakk om rutine og systematikk. Jeg har derfor tatt meg noen avbrudd, der jeg har sunget inn flere lydfiler. Disse er også lagt ut.

Det blir litt mye meg og mitt og min egen stemme på denne måten. Det kan kanskje bli problematisk for prosjektet som helhet; for jeg ser jo i virkeligheten ikke på meg selv som "omnipotent" - selv om det kanskje virker slik på både blogg og wiki. Hvem tror jeg at jeg er, liksom?

På den annen side, kanskje disse tankene bare er et resultat av den internaliserte Janteloven inni meg som "rears its ugly head". Den stemmen som stedig sier: Du må ikke tro du er noe. Blir det du gjør ikke bra, så er det dumt. Blir det bra, så er det også dumt.

Kort sagt: Jeg lider for tiden under det som kalles "Fandens alternativ": Damned if you do, and damned if you don't.

Jeg har derfor tenkt ut noen ideer til hvordan jeg skal jobbe videre, men holder kortene tett intil brystet foreløpig, siden det ikke er sikkert at det lar seg gjøre.

Imens synger jeg Anti-Janteloven-kanon for meg selv for å holde moralen oppe:

Du har noe ingen andre har, ingen er som deg...

Mange former for viten

Nå har jeg akkurat funnet ut at man kan stille tiden på denne bloggen. Ja, det hadde jo selvsagt slått meg før, at det måtte kunne gå an å få riktig tid på innleggene; her satt jeg og skrev kl 6 om morgenen, og så sto det et tidspunkt seint på kvelden før som publiseringstid. Jeg forsto ikke det. Dermed gikk jeg nettopp - etter et plutselig innfall - inn i bloggen fra alle sider, på innstilling og utforming og hva vet vel jeg; dermed fant jeg Oslo + 1t som det skulle stått fra starten av.

Jeg tenker at det er mange former for viten som trengs i det digitale mellomrommet mellom kunnskap og læring, og noen ganger er det vel heller preget av tomrom og hule klanger i forhold til media literacy enn det er aktivitet.

Hvilken skole skal man gå på for å lære seg slik produksjons- og avlesningskompetanse? For min del er det LBD- metoden hele veien, og ja, jeg lærer, men det går i sprang og rykk og napp og på alle retninger på en gang; jeg tenker hjernesynapsene får kjørt seg.

Akk, det er ikke bare teoretisk viten som trengs, men praktisk - og på alle måter. Er det slik at når vi får nye medier så transformeres også læring gjennom det mediet som brukes? Er det ikke slik at artefakten påvirker både form og innhold?

Jeg tenker at jeg i løpet av tiden på pedagogiske tekster-studiet har lært mye som nesten ikke lar seg beskrive i språklige vendinger. Og kanskje det er nettopp i hullene at noe nytt oppstår? De hullene med alt vi ikke vet, og som vi selv må fylle?

Og så hva med de visuelle wiki-metaforene? Er det slik at de forandrer våre kognitive prosesser? Hvordan skal vi organisere kunnskap? Hvordan skal vi visualisere kunnskap som skal transformeres til læring?


Google Tech Talks June 4, 2008 ABSTRACT sier noe om dette, og enda mer spennende kanskje er denne: The web that wasn't : a history of hypertext; en meget interessant video om internet fra den spede begynnelse.....sett av en time til å lytte og se... det gir perspektiver til det vi driver med i dag!

Praktikk og estetikk

I dag har jeg jobbet med å skrive noen flere sanger inn på finale notepad, og å korrigere noen feil jeg hadde merket meg. Jeg har også jobbet i forhold til praktiske løsninger på nettsidene mine og tatt noen valg i forhold til en avveining mellom praktikk og estetikk. Jeg har lagt utkastet til fagartikkel på is foreløpig, og tenker at jo mer jeg får til på prosjektet; altså nettstedet hvor sangene publiseres, jo bedre blir jeg i stand til å både velge og vurdere stoff. Ved å gjøre noe praktisk, får jeg input til hva dette dreier seg om.

Jeg har nå tatt det valget å ikke skrive noen lærerveiledning, og i stedet bruke et nettsted. Det ser ut til å bli en vev som består av tekster i wikispaces kombinert med en blogg fra word press. Jeg synes den templaten som wordpress tilbyr gir en oversiktlighet og ryddighet i design som langt overgår det jeg kan mestre alene på wikispaces. Likevel er det slik at wiki ikke er laget etter blogg-prinsipper, så ting blir liggende i den rekkefølgen man legger dem. På bloggen kommer jo alltid de siste skriveriene først.

Når man skal legge noe "fast" kan en blogg være vanskelig å bla i, siden den er såpass lineær. Bloggtemplaten til wordpress har imidlertid flere muligheter til å legge inn sider, så her kan man sette opp emneområder og bla innenfor disse. Ved å kombinere wordpress og wiki tror jeg at jeg kan finne en presentasjonsform som passer formålet for prosjektet og som samtidig er grei å navigere i. Det mangler en del tekst og noen hyperlinker her og der, men jeg tror at jeg skal få det brukervennlig etter hvert.

For det er jo dette at bloggen skal kunne brukes til å finne det man trenger å vite i forhold til kanon og rundsanger som er viktig. I alt arbeidet kan det være lett å få ut av fokus.

Når man snakker om å jobbe på flere kanter: I går sang jeg inn noen flere lydspor. Og altså i dag jobbet jeg fram noen flere notebilder og skjermbilder. Jeg får ta fram blyanten igjen snart og lage noen flere tegninger også. Så må jeg etter hvert velge hvilke sanger som får være med i den trykte versjonen av sangsamlingen som jeg planlegger, og hvilke sanger som skal være med på eksempel cd-en. Men dette kan jeg heldigvis vente litt med å bestemme meg for.

Jeg ser for meg at jeg kan roe meg i forhold til å skrive fagartikkel etter som nettsidene faller på plass og sanger og tegninger blir som jeg har tenkt. Dette prosjektet er hele tiden learning by doing, så det passer med refleksjoner underveis. Takk til John Dewey!



eller se via linken.