Jeg har ikke bare vandret i retorikkens hage, men også didaktikkens; nærmere bestemt almenn musikkpedagogikk. Jeg har ikke bare lest om igjen Ingrid Maria Hanken og Geir Johansens bok "Musikkundervisningens didaktikk" (1998), men også lest "nye" bøker:
1)"Musikkpedagogiske utfordringer. Artikler om musikkpedagogisk teori og praksis" av Johansen, Kalsnes og Varkøy(2004)
2)"Almen musikdidaktik" av Frede V. Nielsen (1998)
Disse bøkene viser en rekke posisjoner og legitimeringer i musikkfaget, som jeg tenker påvirker sangboka som pedagogisk tekst. Det er snakk om å typologisere og kategorisere oppfatninger av "virkeligheten" ut fra bestemte sosiokulturelle og historiske situasjoner og sammenhenger. Sangboka selv er en del av den virkningshistoriske prakis; den speiler og absorberer praksis, men påvirker også selv praksisfeltet. Sangbøkene må derfor belyses ut fra sin dobbelte historisitet (se Gadamer).
Petter Dyndahl (2004) skriver en artikkel om musikkteknologi og fagdidaktisk identitet. Han antyder at musikkfagets fagidentitet er påvirket av en økende digitalisering, og at musikkfaget dermed har blitt mer produktivt, det benytter i større grad simulerte aktivitetsformer, og det underlegges større grad av mediering. Med dette blir musikkfaget mer kollektivt distribuert. Det er blitt et nettverksfag og et mediefag. Dyndahl påpeker at web med sine hypertekster og nettbaserte e-læringsverktøy gir gode betingelser for samarbeids- og fellesskapslæring. Hans eksmpel dreier seg fortrinnsvis om remixing. Nettsider kan være hyperstrukturerte ressursbaser for egen og andres kunnskapskonstruksjon som gir hypermediale muligheter for å supplere verbalspråklig skriftlighet med både lyd og bilde (Dyndahl 2004:86). Lydfiler kan innenfor et nettbasert forum gi inspirasjon, viderutvikling og refleksjon for selvinstruerende musikalsk læring og musikkanalyse.
Musikkfaget blir mer kollektivt distribuert med økt digitalisering. Kan det samme sies å skje med sangboka som pedagogisk tekst når den legges på nett? Hva skjer med sangbokas didaktiske identitet når den utfordres av nye teknolgier, medier og produksjonssteder?
Musikkfaget har i følge Frede V. Nielsen (1998) beholdt mye av sin fagdidiaktiske identitet og legitimeringsmåter på tross av en rekke endringer i innhold og aktivitetsformer over tid, og på tross av endringer i ulike elev- og lærersyn. Nielsen påpeker at musikkfaget omfatter både noe musikalsk-stofflig og noe musikalsk-aktivitetsmessig. Musikk har noen iboende "musikalske" strukturer som musikkfaget skal formidle eller lære bort. Musikkfaget har også en håndverksside som elevene læres opp i. Nettopp hådverkssiden og det tradisjonsbundne i noteskriving og fortolkning, muntlig tradering og framføring av klingende musikk, er i følge Nielsen (1998) trolig med på å holde musikkfaget stabilt, selv om rammefaktorene endrer seg.
Trolig er da sangboka som pedagogisk tekst både stabil og dynamisk på samme tid. Dette perspektivet finner vi igjen i boka "Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie" (2008). Her sier Susanne V. Knudsen (2008) og Johan L. Tønnesson (2008) i sine artikler at lærebøker er både stabile og fleksible (dynamiske) over tid.
I didakktikkens hage plantes det nye blomster side om side med de gamle og trofaste. Vi får noen hybrider, men mye av genpoolen beholdes og mange planter blomstrer som før, om enn i nye sammenhenger.
1)"Musikkpedagogiske utfordringer. Artikler om musikkpedagogisk teori og praksis" av Johansen, Kalsnes og Varkøy(2004)
2)"Almen musikdidaktik" av Frede V. Nielsen (1998)
Disse bøkene viser en rekke posisjoner og legitimeringer i musikkfaget, som jeg tenker påvirker sangboka som pedagogisk tekst. Det er snakk om å typologisere og kategorisere oppfatninger av "virkeligheten" ut fra bestemte sosiokulturelle og historiske situasjoner og sammenhenger. Sangboka selv er en del av den virkningshistoriske prakis; den speiler og absorberer praksis, men påvirker også selv praksisfeltet. Sangbøkene må derfor belyses ut fra sin dobbelte historisitet (se Gadamer).
Petter Dyndahl (2004) skriver en artikkel om musikkteknologi og fagdidaktisk identitet. Han antyder at musikkfagets fagidentitet er påvirket av en økende digitalisering, og at musikkfaget dermed har blitt mer produktivt, det benytter i større grad simulerte aktivitetsformer, og det underlegges større grad av mediering. Med dette blir musikkfaget mer kollektivt distribuert. Det er blitt et nettverksfag og et mediefag. Dyndahl påpeker at web med sine hypertekster og nettbaserte e-læringsverktøy gir gode betingelser for samarbeids- og fellesskapslæring. Hans eksmpel dreier seg fortrinnsvis om remixing. Nettsider kan være hyperstrukturerte ressursbaser for egen og andres kunnskapskonstruksjon som gir hypermediale muligheter for å supplere verbalspråklig skriftlighet med både lyd og bilde (Dyndahl 2004:86). Lydfiler kan innenfor et nettbasert forum gi inspirasjon, viderutvikling og refleksjon for selvinstruerende musikalsk læring og musikkanalyse.
Musikkfaget blir mer kollektivt distribuert med økt digitalisering. Kan det samme sies å skje med sangboka som pedagogisk tekst når den legges på nett? Hva skjer med sangbokas didaktiske identitet når den utfordres av nye teknolgier, medier og produksjonssteder?
Musikkfaget har i følge Frede V. Nielsen (1998) beholdt mye av sin fagdidiaktiske identitet og legitimeringsmåter på tross av en rekke endringer i innhold og aktivitetsformer over tid, og på tross av endringer i ulike elev- og lærersyn. Nielsen påpeker at musikkfaget omfatter både noe musikalsk-stofflig og noe musikalsk-aktivitetsmessig. Musikk har noen iboende "musikalske" strukturer som musikkfaget skal formidle eller lære bort. Musikkfaget har også en håndverksside som elevene læres opp i. Nettopp hådverkssiden og det tradisjonsbundne i noteskriving og fortolkning, muntlig tradering og framføring av klingende musikk, er i følge Nielsen (1998) trolig med på å holde musikkfaget stabilt, selv om rammefaktorene endrer seg.
Trolig er da sangboka som pedagogisk tekst både stabil og dynamisk på samme tid. Dette perspektivet finner vi igjen i boka "Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie" (2008). Her sier Susanne V. Knudsen (2008) og Johan L. Tønnesson (2008) i sine artikler at lærebøker er både stabile og fleksible (dynamiske) over tid.
I didakktikkens hage plantes det nye blomster side om side med de gamle og trofaste. Vi får noen hybrider, men mye av genpoolen beholdes og mange planter blomstrer som før, om enn i nye sammenhenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar