søndag 20. desember 2009

Musikkpedagogiske utfordringer

Jeg har begynt å lese igjen:
  • Musikkundervisningens didaktikk (Hanken og Johansen 1998)
  • Musikkpedagogiske utfordringer (Johansen, Kalsnes, Varkøy (2004)
  • Hvorfor musikk? (2000)
  • Kan læring planlegges? (Engelsen 2006/2009)
  • Musikk i begynnaropplæringa i grunnskolen (Bjørlykke 2005),
  • I retorikkens hage (Andersen 1995)
  • Ut fra det konkrete (Nyrnes/Lehmann red 2008)
  • Norsk lærebokhistorie (Skjelbred og Aamotsbakken red 2008)

Deretter tok jeg fram Tekster som flytter grenser (Knudsen og Aamotsbakken red 2008), Tekst i vekst (Knudsen, Skjelbred, Aamotsbakken red 2007) og Pedagogiske tekster for kommunikasjon og læring (Skjelbred og Selander 204), Design för lärande (Rostvall og Selander red 2008) igjen.

Jeg sitter og blar, og ser på steder jeg har merket med blyant i teksten. Jeg ser på layout, farger, overskrifter, innholdsfortegnelser og metaforer. Så tenker jeg på læring som en syntese av det jeg kan og fornemmer fra før og det som oppleves nytt i møtet med tekstene. Noe er kjent og noe er ukjent, noe har vinklinger jeg ikke har tenkt over før, andre lyder nå nesten altfor kjente.

Hva er mine tanker, og hva er andres?

lørdag 5. desember 2009

Det går ikke alltid som man tror


Jeg trodde jeg skulle vært ferdig med arbeidet for lengst. Men det hender realtid innvirker på studietid. Ikke nok med at P.C'n fikk rusk i maskineriet; sannelig fikk ikke jeg det også. Radikale kreftoperasjoner er ikke til å spøke med, særlig når man blir skjært opp uten virksom bedøvelse etter e-coli-infeksjon i buken etter operasjonen. Da kan man få både det ene og det andre av ettersykdommer. Det hender viljen til å gjøre ting er større enn evnen...

Etter denne nokså lange pausen fra studiet, har jeg har nå lest Norsk lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie (2008, red. Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken). Her var det flere interessante artikler.
Det store spørsmålet når det gjelder pedagogiske tekster, slik jeg ser det akkurat nå, er hvilke analysemodeller det kan være aktuelt å utvikle og bruke i praksis når man sitter med et tekstprosjekt. Det er både et teoretisk og metodisk spørsmål, med mange mulige svar.

søndag 5. april 2009

Fagartikkel på gang



Ja, nå er jeg i gang med disposisjon og småskriving til fagartikkelen, selv om hverken nett- eller papirprosjektet er ferdig. Det er avtalt veiledning etter påske, så da må jeg ha noe skriftlig å formidle før 10.april. Det ble kortere tid enn tenkt på grunn av pc-trøbbelet. Men jeg er i gang...

onsdag 1. april 2009

Med ny pc tilbake er alt som nytt


- selv hjernen min! Det er nesten som om jeg aldri skulle sett prosjektet før.

Problemstillingen er ny, tankene er nye; jeg tror det blir et annet prosjekt!

fredag 27. mars 2009

Endelig pc tilbake!



Jeg fikk endelig en sms som sa at pcn var ferdig reparert, og dro sporenstreks til forhandleren og hentet kassa. Det var hovedkortet som var kaputt; ikke vet jeg hvordan det ser ut, men det er visst en viktig bestanddel. Ikke noe virket uten, i alle fall. At det har tatt 5 uker før det kom på plass der det skulle, er vanskeligere å svelge, men, la gå, jeg er i litt bedre humør nå som alt er koplet sammen igjen.

Nå blir det full guffe på masterprosjektet!

torsdag 26. mars 2009

Helsefarlig å være uten pc


Nå er jeg seriøst stressa i forbindelse med mastergradsarbeidet. Den 20. mars reklamerte jeg på kjøpet av pc og leverte den inn til service hos forhandleren. Maskinen var snaut 3 måneder gammel. I dag skriver vi 26. mars og jeg har fortsatt ingen pc. Ikke vet jeg hvor lang tid det tar å sette inn et nytt hovedkort - det er visst der feilen ligger -men jeg blir i alle fall ikke ferdig med prosjektet i tide uten pc, så mye er sikkert.
Selv om jeg sitter og prøver å redigere nettsidene med denne eldgamle gelemaskinen, så går det så uendelig langsomt. Og det går ikke å synge inn eller redigere innspillingene på laptopen fordi den bråker og ødelegger innspillingene. Veiledningsmøte er avtalt rett over påske og jeg har ikke noe nytt å komme med, siden alt arbeidet nærmest har stoppet opp siden forrige møte. Det verste er at jeg har arbeidslyst og sitter her og hopper av frustrasjon fordi alt går så seint. Æsj og dobbelt æsj!

Ikke rart legen sier at jeg snart må begynne på betablokkere, dersom blodtrykket mitt ikke går ned før påske. Å være pc-løs er derfor en regelrett helsefarlig situasjon for meg akkurat nå.
Det hjelper ikke med sukker, Julie Andrews!

søndag 22. mars 2009

Tempus fugit


Status quo: Ikke fått tilbake pc'n min ennå fra service. Fikk beskjed om at hovedkortet er kaputt. Over 4 uker uten pc er ikke morsomt når man skal skrive og jobbe med mastergradsprosjekt. Alle innspillingene og notene til prosjektet ligger på den andre maskinen, og selv om jeg hele tiden har tatt back-up via en ekstern harddisk, er det problematisk å jobbe med stoffet på denne eldgamle laptopen. Jeg får ikke roet meg til å skrive fagartikkel når det praktiske arbeidet ennå ikke er ferdig. Konsekvens: jeg får ikke jobbet som jeg vil med prosjektet, og er blitt kraftig forsinket i arbeidet.

Og den nye pc'n på 3 mnd er fortstt til service. Uvisst når den er reparert: "Hovedkortet er bestilt" var det eneste jeg fikk vite da jeg kontaktet forhandleren.

"Tempus fugit" som de gamle romerne sa, direkte oversatt til: "Tiden flykter", ikke som vi har oversatt det tl: "Tiden flyr". Selv om den visstnok gjør det også, selv om jeg føler at den kryper i mitt prosjekt...

torsdag 5. mars 2009

Sånn føler jeg det

Som Biff:

In a tight squeeze - med andre ord.

onsdag 4. mars 2009

"A song will move the job along"

Jeg har fortsatt ikke fått tilbake pc'n min fra service, så det fortsatt den gamle bærbare som får gjennomgå. Eller rettere sagt; jeg føler det som om det er jeg som får gjennomgå hver gang jeg skal inn i rundsangprosjektet og redigere. Noe så tregt arbeidende som denne maskinen finnes knapt, men jeg får vel være glad for at jeg i alle fall har noe å skrive på og med.

Jeg har nå i alle fall installert finale notepad 2009 på denne maskinen også og kan dermed redigere notene igjen. Spilt inn nye melodier og sunget får jeg derimot ikke gjort suksessivt, så det får vel bli med redigering til jeg får igjen den nye maskinen min. Det er likevel nok av praktiske oppgaver å ta fatt på.

Jeg har dratt fram tegneblokka flere ganger, men kastet den fra meg med ulyst igjen like mange ganger. Får liksom ikke ro på meg til å sette meg ned og tegne mer til papirutgaven, så lenge nettprosjektet fortsatt "henger". Her er det også en del jeg må tenke på i forhold til layout; hvor mange sanger skal jeg ha på hver side, hvor tegningene skal plasseres og om jeg for eksempel skal bruke Snagit for å få inn sangene som bilder i et windows-dokument for deretter å gjøre dette om til pdf. Et problem med denne metoden er at notene kan bli litt utydelige når sidene printes ut. Det gjelder å få til riktige proporsjoner på bildene slik at de passer inn i A-4-formatet, og at de samtidig blir tydelige og gode å lese. Regner med at jeg kan ta hele sulamitten - samlet i ett dokument - ut på en minnepinne og levere til et trykkeri når jeg kommer så langt.

Jeg må dessuten først kontakte et eller flere trykkerier og få litt informasjon om hva slags formater de tar i mot og generelt hvordan de helst vil ha før jeg setter i gang. Jeg er blitt litt forsinket av dette dataproblemet mitt, men jeg får se om det ikke er mulig å skrive litt mer på utkastet til masterartikkelen. Jeg prøver å tenke og gjøre en del på prosjektet hver dag, slik at jeg ikke skal miste motivasjonen.

Jeg prøver med dette å gjøre opp status underveis i arbeidet, men kjenner at det noen ganger nærmest blir en sutreblogg i stedet for en arbeidsblogg. Jeg tenker litt surt at det er vel en del av den hermeneutiske sirkelen at også slike refleksjoner dukker opp....og jeg får ta det sure med det søte...og synge som Julie Andrews gjorde en gang for lenge siden i "Mary Poppins":

"Just a spoon full of sugar, helps the medicine go down in a most delightful way!"

tirsdag 3. mars 2009

Skolens sangbok anno 1916


Jeg har kjøpt en ny bok. Eller rettere sagt; jeg har kjøpt en gammel bok: Skolens sangbok av Mads Berg anno 1916. Jeg falt for det fine fotografiet på bokas forside av alle barna som synger. Et par av barna ser lettere utskremte ut, men det var vel ikke så vanlig med fotoapparater på den tiden; ett år før revolusjonen i Russland og midt under den første verdenskrig. Dette var det året min mor og far ble født. Det gir noen perspektiver å fundere over.

Boka lukter av gammel tid, litt moseaktig og grønn i eimen, preget av litt gammel kjeller, litt fukt og litt tobakk; mye lik forsiden. Det som er ekstra morsomt er å lese forordet fra 1914 som er gjengitt i 1916-utgaven:

De gamle folkeviser og stev bærer bud fra en tid da sangen her i Norden levde frisk paa folkemunde. Det var at ønske at vi igjen kunde bli "et syngende folk", som langt mere end nu søkte glæde og adspredelse i den sang- og melodiskat vi eier. Kan denne sangbok i nogen grad bidra hertil er hensigten oppnaadd.

Grunden til at saa mange av vore forfatteres værdifulde sanger ligger unyttet, er som oftest den at man ikke kjender melodien og ikke har let adgang til at faa den paa noter. Ved at melodien - notene - her er stillet sammen med teksten, er denne vanskelighet ryddet av veien. Hertil kommer at de lærere som har git sine elever kjendskap til noter og nogen øvelse i at synge efter dem, vistnok vil finde stor hjælp i at elevene har notene at støtte sig til under indøvelsen av nye melodier.

Kunne jeg selv ha skrevet en bedre begrunnelse for mitt eget rundsangprosjekt?

torsdag 26. februar 2009

Aldri så galt...


...at det ikke er godt for noe. Jeg får ikke redigert sangene eller innspillingene i sangbasen nå mens pcn min er på service, men jeg får redigert og skrevet nye tekster på andre sider i wikien. Dette arbeidet måtte jeg ha gjort en eller annen gang uansett, så nå passer i grunnen bra. Jeg har gått tilbake tl min egen gamle bærbare pc, selv om den er så gammel at den jobber sakte og med en utpreget gele-følelse, er det den jeg er best kjent med.

Den fancy pcn til sønnen min var fin den, men jeg måtte legge inn alle programmene jeg bruker for musikkrom på nytt, som audacity, finale notepad og snagit. Lettere å bruke den gamle maskinen og laste inn notene for eksempel fra backup-filene i den eksterne harddisken. Et problem er at finale notepad nå i 2009 er et betalingsprogram og at de nye filene som jeg har lagt ut på nettet i betalingsversjon ikke er kompatible med versjone av 2008 som var gratis. Jeg har kjøpt programmet og lastet ned på min nye maskin. Tror ikke denne gamle maskinen tåler flere nedastinger, den har ikke på langt nær så stor kapasitet som min nye. Så det er, for å si det på engelsk, "Bettter to let sleeping dogs lie" enn å forsøke noen nye krumspring.

Jeg har også begynt på en ny versjon av masterartkkelen - sånn i det små - for å se hva jeg nå tenker om prosjektet mitt. Jeg tenker visst best mens jeg slår på tastene på tastaturet.

lørdag 21. februar 2009

Mind-boggler


Etter å ha jobbet med keyboard og språkinnstillinger har jeg i alle fall greid å endre innstillinger slik at jeg kan skrive med det norske alfabetet. Jeg greide å deaktivere spillemodus eller hva det nå er og fikk fram alfakrøll igjen. Måtte gå inn via kontrollpanel og jobbe med tilvalg av språk til tastaturet. Sikkert bare en bagatell for den som kan det fra før, men en real ”mind-boggler” for en som aldri har vært borti det før.
Monkey see, monkey do. But what's the monkey gonna do if she's never seen it done?

Karma eller tilfeldigheter


I gaar knelte den 3 maaneder gamle pcn. Naa sitter jeg og skriver med spillelaptopen til min soenn og finner ingen bokstaver der de pleier aa vaere. Tenaaringssoennen har koplet ut alle vanlig tegn paa tastaturet og jeg finner ikke en gang alfakroellen, dvs jeg finner den men alt gr funksjonen er koplet ut, saa jeg faar ikke brukt den. Jeg maatte kopiere alfakroellen fra symboler ned i et dokument og kopiere symbolet ned her i bloggen for aa faa lagt inn et nytt innlegg.
Pc-krasjen har ogsaa andre konsekvenser: Jeg faar ikke fortsatt revideringen av sangene, ikke spilt inn nye lydfiler, og sutre putre.

Slike hendelser har jeg liten toleranse for, hvilket er en omskrivning av begrepet "dette driver meg til ytterste vannvidd". De eneste tegn jeg har til raadighet er naa komma og punktum. Alle andre ser slik ut>??>lokpojpfj[eij.

Jeg vet at shit happens, men lurer p[ om det ikke er meningen at jeg skal bli ferdig med dette masterprosjektet. Foerst kreften, deretter operasjonen uten bedoevelse og rekonvalesensen med massiv infeksjon og paafoelgende aapen buk i flere maaneder, deretter pc crash, naa et nytt pc crash og et saa fancy tastatyr at jeg ikke kan bruke det. Proever Universet aa si meg noe?

Jeg faar virkelig lyst til aa si kirbir merbir raevbir, som er kraakespraaket for noe vulgaert.

fredag 20. februar 2009

Kommet godt i gang med revideringen


Selv om det er litt av en jobb å gjennomgå 200 sanger på to ulike alfabetsystemer og legge inn notefiler, pdf-filer og bildefiler av sangene inn på nytt (altså minst 200x3 redigeringer), er jeg kommet ganske langt; helt til bokstaven M. Samtidig lytter jeg på lydfilene og bytter dem ut med nye som jeg synger inn der jeg ikke er fornøyd. Jeg jobber også med design og finner bilder som kan gi konnotasjoner til hva sangene inneholder tematisk.

Så her er det mange prosesser i gang på samme tid.

tirsdag 17. februar 2009

Fikk tillatelse!


Jeg skrev til John Forster & Tom Chapin med forespørsel om å få bruke sangen Rounds (A round is a circle) © 1988 Limousine Music Co. & The Last Music Co. (ASCAP) i masteroppgaven. Det fikk jeg!
Puh! ellers hadde forsida mi på rundsangbloggen gått føyken. Jammen gikk det fort også; bare en halv dag etter at jeg sendte mailen, fikk jeg positivt svar. De vil lytte til sangen også, da fikk jeg skikkelig prestasjonsangst. Sendte linker, men det var visst ikke så lett å få det opp, spørs hva slags browser de bruker. Mozilla kutter etter 3 sekunder, så man må vel bruke internet explorer.
Men pytt, pytt, det får være bra nok; jeg forklarte litt om bakgrunnen for prosjektet, så jeg håper ikke de blir altfor skuffet når de hører på lydklippene mine.

søndag 15. februar 2009

Er i gang med revideringen


"Det man ikke har i hodet, må man ha i beina", sa min mor. Hun hadde vel erfaring med at det gjaldt å tenke seg om før man gjorde noe, ellers ville man få det nokså travelt.

Jeg får det nå travelt med både fingrene og hodet, siden jeg må omorganisere prosjektet mitt. Jeg gikk i gang klokka seks i dag morges, og har nå gjennomgått og revidert alle sanger fra A til C og fjernet de sangene fra materialet som jeg nå vet ikke "er i det fri". Nå er klokka 12; på tide med en pause.

Det er altså en møysommelig jobb, for nå dobbeltsjekker jeg samtidig livsløpet på de komponistene jeg har navnet på.

Jeg oppmuntrer meg selv med et bilde av en blomst for det arbeidet jeg har gjort, og vet at jeg vil overkomme alt arbeidet som gjenstår.

torsdag 12. februar 2009

Reorganisering av tanker og prosjekt


Etter hyggelig kontakt med TONO er det blitt klart at jeg for å synge materialet i prosjektet enten må:
  1. Ha avspillermåler på wiki og måle tiden for hver gang sangene blir avspilt, for så å betale 0,25 kr for hvert minutt de spilles i en samlet regning på årsbasis (slik tidsmåling går det visst ikke an å få til på wikispaces)

  2. Tidsbegrense tiden materialet ligger ute og få en fast engangsavtale for den perioden som jeg betaler for, f.eks. eksamensperioden/tiden for sensur.

  3. Fjerne alle sanger som ikke er "i det fri", jf åndsverksloven.

Ved kontakt med Den Norske Forleggerforening om tekster i materialet mitt, fikk jeg følgende svar:

Vi driver med bøker, ikke musikk. Du bør kontakte musikkorganisasjoner.

Etter dette svaret satt jeg og funderte over hva slags tekstbegrep advokaten i forleggerforeningen opererer med, det kan ikke være det utvidetde tekstbegrep, i alle fall. Hva med tekster i sangbøker og på nett? Hva med sammensatte tekster?

Etter å ha grublet litt fram og tilbake over mulighetene mine er jeg kommet til at det letteste faktisk er å fjerne alle tekster og all musikk fra prosjektet som ikke "er i det fri", dvs. alternativ 3. Det medfører nokså mye arbeid på nettsidene, men så blir jeg forhåpentligvis heller ikke blakk ved at folk spiller av sangene jeg selv har sunget inn i mastergradsprosjektet.

Jipp. Sånn er det. Det må en reorganisering til.

Hvilket minner meg om historien om jenta som var på vei til oksen med kua, og som på veien møtte noen folk som syntes det måtte være strevsomt for den lille jenta, så de spurte henne: "Kan ikke faren din gjøre det, da?" Hvorpå jenta forundret så dem i øynene og svarte: "Nei, det må en okse til".




Sangen har lysning

Sangen har lysning, og derfor den gyder
over dit arbejd forklarelsens skin;
sangen har varme, og derfor den bryder
stivhed og frost, så det tø'r i dit sinn.
Sangen har evighed, derfor den skyder
fortid og fræmtid i hob for dit syn,
tænder uendelig attrå og flyder
bort i et lys-hav af længsler og lyn.

Sangen forener, idet den fortoner
mislyd og tvil på sin strålende gang;
sangen forener, idet den forsoner
kamp-lystne kræfter i samstemmig trang:
trangen til skønhed, til dåd, til det rene!
- Nogle kan gå på dens lys-lange bro
højere, højere, fræm til det ene,
som ikke åbnes for annet æn tro.

Fortidens længsler i fortidens sange
kaster vemodigt en aften-rød glans;
samtidens længsler i toner vi fange
in for en eftertids sjæl-fulle sans.
Slægternes ungdom i sangen har møde,
tumler sin stund i de tonende ord;
- fler æn vi aner, ja, ånder af døde
vugges i kvæld i vort festlige kor.

I dette diktet: Sangen, av Bjørnstjerne Bjørnson , skrevet til Handelsstandens Sangforenings 25års jubileum den 10.11.1872, gis en rekke grunner for hvorfor sangen er viktig; som brobygger til fortida, som forenende og nasjonsbyggende kraft og som håpgiver. Det sjelelige og oppbyggende aspektet tas også med. Som det står i en artikkel i Morgenbladet nr. 208 fra 1819:
Å synge er en Konst, hvorved Aanden oppløftes.
Jeg skriver om dette fordi jeg i dag har lest boka "Sangen har lysning" av Anne Jorunn Kydland Lysdahl (1995). I forbindelse med den offentlig disputasen over avhandlingen den 16. nov 1996, står det skrevet på Universitetets nettsider:

I "Sangen har lysning. Studentersang i Norge på 1800-tallet" studerer Anne Jorunn Kydland Lysdahl bakgrunn, repertoar, funksjon og ideologi for det som
etterhvert kom til å bli en av de bredeste og mest interessante bevegelser i forrige hundreårs kulturliv, mannskorbevegelsen.

Avhandlingen søker å øke vår forståelse av skandinavismen, gir stoff til norsk folkeopplysningshistorie, kaster lys over norsk mannskortradisjon og over forholdet mellom kulturhistorie og musikkhistorie, og viser hvordan man på 1800-tallet oppfattet korsangen som en vesentlig identitetsskaper for individ og nasjon. Alt i alt dreier det seg om en fremstilling av studentersangens historie innenfor en bred ånds- og kulturhistorisk ramme, med inndragning av momenter også fra den politiske historie.

Studentersangens historie er en beretning om samvirket mellom "bruksmusikk" og "kunstmusikk", - om komposisjoner skrevet for ulike anledninger eller for musikkens skyld ene og alene. Både i kvalitet, vanskelighetsgrad og størrelse varierer det musikalske stoffet som presenteres i offentlig eller privat sammenheng. Tidsrommet som er behandlet, viser at det er plass for mangfoldighet: kjente komponister blander seg med det vi kan kalle underskogen i norsk musikk. Mye av stoffet er glemt, men enkelte komposisjoner er blitt en del av Norges nasjonalformue.


Da er det vel ikke mer å si. Jeg kan saktens trenge en oppløftning nå.

onsdag 11. februar 2009

Svaret fra Tono

Jeg sendte en forespørsel til Tono, og her er svaret:

Takk for at du tar kontakt med oss. Når det gjelder tilgjengeliggjøring av musikk utenfor den private sfære, trenger du en tillatelse fra TONO. Vi forvalter komponist, tekstforfatter og musikkforlags rettigheter og henter inn et vederlag for all vederlagspliktig bruk. Unntaket er verk etter 70-årsregelen, men her må man være oppmerksom på at teksten kan være yngre enn melodien og nye arrangementer kan fortsatt være beskyttet.

Ettersom du skal spille sangene selv, trenger du ikke tillatelse fra plateselskap eller utøvende artister. Våre tariffer avhenger av typen tilgjengeliggjøring, dvs nedlasting, avspilling av hele eller snutter av verk etc. Se her for våre tariffer, de gjelder pr nettsted: http://www.tono.no/page?id=59&key=59

TONO forvalter kun rettigheter til fremføringen av musikken, ikke trykking av noter eller tekst, der må du ta kontakt direkte med forlaget. For mer om denne klareringen, ta først kontakt med Den norske Forleggerforening:
http://www.clara.no/guide/mursten.html?verk=Lyrikk%2C+sangtekster&bruk=Internettbruk&kn_verk=G%E5&frisok=

Det var litt info til å begynne med, ta gjerne kontakt igjen når du har flere spørsmål, eller ønsker en avtale.


Ut fra dette har jeg sendt forespørsel til forleggerforeningen også. Pluss en mail til Tono om at jeg ønsker å få i stand en avtale. Om vi får i stand noen slik avhenger av betingelsene og kostnadene.

Blir det for dyrt, trasher jeg hele prosjektet mitt og velger noe annet å fordrive tiden min med.

tirsdag 10. februar 2009

Læreplanen Kunnskapsløftet 06 i musikk - og kanon?


Hovedområdene i forskrift til opplæringsloven; Læreplanen Kunnskapsløftet 2006 (LK06) er : musisere, komponere og lytte. Musisering vil si opplevelse av musikk og praktisk arbeid med musikk, sang, spill og dans; det å bruke musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form). Sentralt er samspill og formidling. Komponering vil si skaping av ulike musikalske forløp og uttrykk i lyd og bevegelse. Det omfatter kunnskaper i musikkorientering og bruk av digitale verktøy. Lytting vil si musikkopplevelse og refleksjon over ulike former for musikk, og følsomhet overfor musikkens grunnelementer og bruken av disse.

Som kompetansemål for hva eleven skal mestre av utfordringer er det for 2. klassetrinn for eksempel angitt at eleven mellom annet skal kunne:
  • bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder

  • imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt - og tonearter

  • delta i framføring med sang, samspill og dans

Etter 4 klassetrinn skal elevene for eksempel mestre å:

  • holde en jevn puls i ulike tempi

  • beherske et sangrepertoar fra ulike sjangre og synge med fokus på intonasjon

  • framføre sang, spill og dans i samhandling med andre

Etter 7. klassetrinn skal eleven blant annet mestre å:

  • oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering

  • synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk

  • framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid

  • komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy

Etter 10. klassetrinn skal eleven kunne:

  • bruke musikkens grunnelementer

  • øve inn og framføre repertoar fra ulike sjangre med vekt på rytmisk musikk

  • bruke digitalt opptaksutstyr

Det å synge kanonsanger kan gi viktige opplevelser og erfaringer knyttet til musikkens grunnelementer, det å bruke stemmen variert og innenfor ulike sjangre. Samtidig som sangene er korte, og relativt lette å lære, gir rundsangene anledning til å føle hvor viktig puls er og det å intonere rett. Videre gir kanonsang mulighet for å synge flerstemt uten å måtte lære elevene ulike stemmer. Kanon og rundsanger finnes dessuten innenfor mange sjangre og stilarter fra både eldre og nyere tid. Og bruken av kanonsanger kan hjemles og begrunnes i kompetansemålene i LK06 for alle årstrinn.

Jeg synes det er på tide å løfte kanonsanger frem fra glemselen og ta dem aktivt i bruk i musikkundervisningen!


mandag 9. februar 2009

Teaching teaching & Understanding understanding

For å illustrere på hvilket pedagogiske tankegrunnlag forskriften til opplæringsloven; Læreplanen Kunnskapsløftet 2006 er basert, kan man se denne filmen: Teaching teaching and Understanding understanding fra universitetet i Århus:



Den er litt lang i starten, men er meget god! Her får man helt grunnleggende perspektiver på hvorfor læring skal være målstyrt - ikke normstyrt eller relativ.

Forespørsel sendt til Tono

I dag har jeg sendt en forespørsel på mail til Tono om bruken av sangmaterialet. Jeg er spent på svaret. Jeg har jobbet mye med prosjektet. Hva om det strander på grunn av at jeg ikke kan bruke materialet som jeg har samlet - på den måten jeg har gjort - likevel?

Tono skriver om publisering på internett på sine nettsider:

Åndsverkloven beskytter musikk og tekst til musikk uavhengig av hvilket media musikken distribueres i. Det gjelder med andre ord de samme betingelser for nettmusikk som for musikk i radio, på konsert eller i andre offentlige sammenhenger.

TONO har utarbeidet
tariffer for bruk av musikk på Internett. Tariffene dekker forskjellige typer bruk som nettradio, streaming, pekere til andre sider og musikkfiler på private hjemmesider osv.

Jeg håper ikke jeg må betale masse for å bruke materialet i eksamensoppgaven. Som sagt, det er mangt å bekymre seg over i løpet av et mastergradsprosjekt. Ikke minst gjelder dette etiske problemstillinger.

Dersom kreativitet er katta, er innskrenket frihet halen som alltid følger etter; se powerpointpresentasjonen Free Culture fra 2002 av Lawrence Lessing. Han snakker om begrepet copyright...

Dette er forresten en flash, som starter av seg selv. Lyden er litt rar, men klikk litt fram og tilbake så bedrer det seg. Dette er en briljant presentasjon:

http://randomfoo.net/oscon/2002/lessig/free.html.

lørdag 7. februar 2009

Ingen hvile i kløverenga, nei


På tross av "real-time" forstyrrelser i det siste, har jeg likevel gjort noe i forbindelse med mastergradsprosjektet. Jeg har spilt inn nye lydspor til både melodi, sang og flerstemt sang et godt stykke ut i alfabetet. Mye gjenstår likevel.

Jeg har også lest boka Tekst i vekst av Knudsen, S.V. m.fl (2007) og har startet gjenlesingen av boka Tekst.no av Ture Schwebs og Hildegunn Otnes (2006). Den første var for så vidt, grei, med teoretiske og analytiske perspektiver på tekst, men den var ikke direkte matnyttig i forhold til mitt pågående studiefelt, bortsett fra kanskje artikkene av Selander, Åkerfeldt og Engström om Learning Design Sequences. Her er det begreper jeg har skrevet om før på denne bloggen, i alle fall. En annen artikkel som kan være relevant er Skjelbreds artikkel om lærerveiledningen og dens forløpere. Om det faktisk blir relevant i den teoretiske delen av masteroppgaven, vil problemstillingen og retningen arbeidet tar avgjøre.

All forståelse bidrar til avklaring på et vis. Man ser i alle fall hva som ikke er relevant. Den andre boka er i alle fall relevant i forhold til den digitale biten av sangbokprosjektet mitt. Den tar opp strukturer og sjangrer i digitale medier. Dette gir perspektiver til ulikheten mellom en sangbok på nett og en fysisk sangbok i papir.

En annen kilde til mye interessant lesing er nettstedet Informasjonsdesign.no. Her er jeg stadig vekk og frisker opp kunnskapene mine.

Så da er jeg i gang igjen!

fredag 6. februar 2009

Studentliv og det "virkelige liv"


Siste innlegg var vel 23 januar, og nå skriver vi 6. februar. Litt langt opphold for meg, men det har sine naturlige årsaker; det "virkelige liv" innhentet meg med sine daglige krav. Masterprosjektet og studenterlivet måtte sette seg bakerst i køen.

Det jeg har sittet og studert de siste ukene er LK06 (Læreplanen Kunnskapsløftet 2006) som forskrift til opplæringslova, sett i relasjon til forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak og opplæringslova med forskrift. Samtidig har jeg gått inn i Utdanningsdirektoratets sider med veiledningsskriv om vurdering, standpunktkarakterer og underveisvurdering.

Ja, som tidligere lærer hadde jeg lest det før, den gangen i 2006 da opplæringslova ble endret og Kunnskapsløftet ble innført, men temaet ble reaktualisert for meg nylig ved at min tenårige sønn kom hjem fra skolen med en karakterbegrunnelse som var basert på begrepet arbeidsinnsats. Manglende sådan, selvsagt. Og arbeidet hadde elevene fått lov til å utføre i heimen. Hvor kom da denne arbeidsinnsatsvurderingen inn i bildet? Sønnen min hadde jeg ved selvsyn sett sitte og jobbe jevnt og trutt med prosjektet; det ble levert i tre deler, en godt skrevet rapport med faglig relevant og designmessig god powerpoint til og en utmerket filmtrailer som befant seg godt innenfor sjangernormene for slike.

Likevel ble hans arbeidsinnsats vurdert (ved kryss på et skjema) til middels nivå, og karakteren ble satt til 3. Begrunnelsen var at det var to elever som hadde levert prosjektet og man måtte kunne forvente en større innsats på den tiden elevene hadde til rådighet (26 timer), selv om prosjektet var godt og oppfylte kompetansekravene for visuell kommunikasjon, bildebehandling og digitale verktøy. Den andre eleven i prosjektet var dessuten syk halve tiden prosjektet pågikk, så min tenåringssønn hadde altså jobbet og levert for to.

Så det er slik at arbeidets verdi halveres da, i slike tilfeller? Og at det er manglene ved produktet som skal vurderes og kommenteres, ikke det positivt leverte? Duh!??

Dette fikk meg til å tenke hardt og grundig over hva forskrift til opplæringslova (FoT) sier i § 3-7, med dets implikasjoner: Det er kun anledning til å vurdere eleven etter kompetansemålene i LK06 - ut fra utarbeidede kjennetegn på måloppnåelse som elevene skal være informert om før arbeidet starter. De skal sågar være med på å drøfte dem med læreren. Arbeidsinnsats, orden, oppførsel og personlige forutsetninger skal holdes utenfor fagvurderinga (bortsett fra i kroppsøving, da- der skal personlige forutsetninger telle).

Men hadde lærerne i vårt tilfelle vurdert kompetansemål ? Nei. Hadde de satt opp kjennetegn for måloppnåelse? Nei. Hadde de vurdert elevens faktiske prestasjon opp mot kjennetegna? Nei. Hadde de vurdert på en positiv måte hva elevarbeidet faktisk besto av? Nei.
Dette, sier fylkesmennene, er den største grunnen til at svært mange elever får medhold i sine klager på standpunktkarakteren.

Vekk da med det å sammenligne elever for å finne ut hvor god den ene er i forhold til den andre. Vekk da med Gauss-kurver og normalfordling og fandens oldemor. Vekk med karakteristikker som "utsilstrekkelig", "mangelfull" og "lat". Vekk med en vurdering av alt som eleven og arbeidet hans mangler. Mangler er ikke lenger normen for evaluering.

Hva gjør så lærerne i nevnte tilfelle, når de blir fortalt at dette vurderingsgrunnlaget, basert på arbeidsinnsats og mangler, er ugyldig? De setter seg tilsynelatende kjekt ned og jobber fram slike kompetansemålskjennetegn , som de ikke kjente til at de måtte ha klart for seg da; men de sier likevel at de brukte dem da (den gangen før jul, vet du, da vurderingen faktisk ble tatt helt uten assistanse av de nevnte kjennetegn). Pytt sann, det er jo bare et lite tilbakedateringsproblem, og som rektor sa: "De har i alle fall kommet i gang!" Nå. Ikke i 2006.

Jepp. I Norge har vi lærere ut fra signaler i lov- og læreplanverk nå gått over fra normbasert og relativ vurdering til målbasert vurdering.

Storparten av oss vet det bare ikke ennå!

Ikke at skoleeierne - som i bunn og grunn har ansvaret - har stått med flagget i hånda for å motivere skolene til læreplanarbeid, akkurat. At Guds kvern maler langsomt, det vet vi. Men at skolekverna maler langsommere, det visste vi ikke. Akk ja, verden - lærerverdenen da - har visst ikke beveget seg særlig siden Normalplanen av 1922 eller 1939 eller deromkring. Det var visst da at arbeidsinnsats ble populært å vurdere hos elevene. Jeg har lest forskningsrapporter som sier at lærere er konservative (Cuban, Klette, Tveit), men at det skulle være så tregt? Nei, det hadde jeg kanskje ikke trodd.

På den annen side er det ikke så rart. Elev- og lærerlivet er særegent, og assymmetrien mellom lærer og elev gjør at trynefaktor og andre utenforliggende omstendigheter kan spille inn i vurderinga, selv om slike faktorer ikke skal det. Etter lov, forskrift og lærerplanverk.

Men som vi vet; det er like stor forskjell på elevliv og "det virkelige liv" som det er på mastergradsliv og det virkelige liv.

Det er som kjent forskjell på teori og praksis, det å tilpasse terrenget etter kartet. Eller var det omvendt det skulle vært?

fredag 23. januar 2009

Om åndsverk, opphavsrett og kildebruk - igjen

Helt fra starten av dette masterprosjektet har jeg grublet om hvordan jeg skal gå fram når det gjelder bruk av de "ånds- og musikkverkene" som kanon og rundsanger jo er. Regelverket er forsåvidt klart:

De regler som gjelder for bruk og gjengivelse av komponert musikk er i Norge regulert av Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961. Opphavspersonen til et musikkverk har i følge åndsverksloven selv rett til å bestemme hvor, når og hvordan verket skal brukes. Dette kalles for opphavspersonens enerett. Disse er både økonomiske og ideelle enerettigheter, uten at jeg går nærmere inn på det her.

Åndsverksloven skal gjøre det mulig for opphavsmenn og andre rettighetshavere selv å bestemme over utnyttelsen av egne verk. Opphavspersonen kan overdra rettighetene til andre.
Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 har bestemmelser om at fremføring og bruk av musikk utenfor det private området er forbudt uten samtykke. Overtredelse av lovens bestemmelser kan medføre inndragning, erstatning og straffeansvar.

Det finnes likevel tre unntak fra eller avgrensninger av eneretten:
  • Fri bruk; som innebærer at det verken kreves samtykke eller skal betales for bruken. De viktigste eksempler her er privat bruk, bruk av offentlige dokumenter, utløpt vernetid, sitatretten og bruk innenfor det private området.
  • Tvangslisens; som ikke forutsetter at det innhentes samtykke på forhånd, men som krever at det skjer en etterfølgende betaling for bruken. Slike regler er gitt for å ivareta spesielle behov, bl.a. for funksjonshemmede.
  • Avtalelisens; som innebærer at alle rettigheter til bruk på et område kan innhentes ved avtale og betaling gjennom én organisasjon.

Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp. Når opphavsmannen har vært død i mer enn 70 år kan verket brukes fritt. For første gangs tilgjengeliggjøring av verk som har falt i det fri er vernetiden 25 år.

Med hjemmel i lov av 9. april 1965 om avgift til Det norske komponistfond, har Kulturdepartementet gitt bevilling til TONO til å drive mellommannsvirksomhet ved oppkreving av vederlag til opphavsmannen for lydfesting og offentlig fremføring av musikkverk. TONO er den eneste organisasjonen i Norge som kan gi tillatelse til offentlig fremføring av musikk på rettighetshavernes vegne.

Men hva betyr dette for meg?
Den generelle vernetiden for åndsverk er altså 70 år. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan dessuten enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplarer må ikke utnyttes i annet øyemed. I forhold til bruk og publisering på internett kan man for eksempel ikke garantere at andre utnytter materialet i annen øyemed. Så ny teknologi har ført til nye grenseland.

De fleste gamle og tradisjonelle kanonsanger tilhører det offentlige domenet og kan framstilles fritt enten fordi det ikke finnes noen kjent opphavsperson, eller fordi vernetiden for lengst er løpt ut. Når jeg publiserer de kanonsangene der vernetiden er løpt ut er det altså ingen problemer med hensyn til copyright. Men de nyeste komponerte kanonsangene som jeg gjengir vil jeg trolig måtte søke om tillatelse til å bruke, jf åndsverkslovens bestemmelser.

Samtidig er dette kanonprosjektet trolig i en slags "gråsone", fordi det er en del av et masterprosjekt og ikke er et kommersielt produkt. På en måte kan man si at det er fremstilt til privat bruk; på den annen side blir det jo offentlig som del av en eksamenslevering.

I løpet av prosjektperioden vil jeg ut fra det jeg har sagt over måtte kontakte TONO med forespørsel om tillatelse til bruk av i alle fall noen enkelte kanonsanger som jeg gjengir i dette mastergradsarbeidet. For de utenlandske kildene vil det være et meget omfattende arbeid å innhente eventuelle tillatelser til bruk fra mulige rettighetshavere. Etisk sett er det riktig å gjøre dette. Arbeidsmessig sett er det et kanskje for mye forlangt av en enkelt student uten et redaksjonelt og økonomisk støtteapparat?

Det som er helt klart er at alt forskningsarbeid (også mastergrader) er underlagt et etisk og juridisk ansvar som studenten plikter både å forholde seg til og dokumentere. Så dette spørsmålet om jeg må kontakte hver og en opphavsperson for de utenlandske sangene for eksempel, slipper jeg ikke unna - det må avklares i løpet av mastergradsarbeidet, og helst ganske snart....

Hjelpe seg. Eller meg.

Er det noen som vet noe mer håndfast om svar på slike spørsmål der ute?

onsdag 21. januar 2009

Your majesty shall mock me. I cannot speak your England.



Sagt med Shakespeare i en norsk omskrivning: "Deres majestet vil håne meg. Jeg kan ikke snakke ditt England".
Det gjelder med andre ord å velge riktig språk - for riktig anledning - for å nå fram til sitt publikum. Jeg sitter og kjenner på at jeg ikke kan det. Velge helt riktig språk. Derfor:

Jeg har igjen skumlest alle innleggene på bloggen her og tar nå så smått opp arbeidet med å finne (eller gjenfinne) vinkling på fagartikkelen. Jeg har laget en prøveproblemstilling som jeg skal tygge mer på:

Praktisk og didaktisk design på web og papir. En sangbok som pedagogisk tekst: Hvordan skiller design av en "sangbok på papir" seg fra design av en "sangbok på nett" ?

Sett i lys av "noe"; et utvidet pedagogisk tekst-perspektiv, gestaltprinsipper, responsteori eller annet (hva er mest aktuelt)?
For å skjønne mer skal jeg lese mer, blant annet om praktisk webdokumentdesign: http://webstyleguide.com/site/index.html

Oppdagelser og erkjennelser: Det blir som det blir



I arbeidet med masterprosjektet, kanonsangene og nettstedet gjør jeg stadig nye oppdagelser og erkjennelser.

For det første startet dette prosjektet på et sted der jeg trodde jeg hadde mer kunnskap enn det som faktisk har vist seg å være tilfelle. Nå er ikke det en plage; det er en ypperlig anledning til å lære mer. På den annen side betyr det også en del dobbeltarbeid.

Det som har veid tyngst da har vært en misnøye med kvaliteten på innspillingene, for eksempel. Susingen på grunn av bruk av åpen mikrofon, og skarpe toner, tviletoner og prust og pes med hørbar inn- og utpust på sanginnspillingene har vært et klart incentiv til å forsøke å gjøre det bedre og finne nye måter å komme i mål på. Jeg har vel hatt noen erkjennelser underveis om at det jeg har bladsunget og tvilesunget inn i prosjektet ikke har vært godt nok.

For det andre har det jo ikke akkurat hjulpet på sangstilen at diafragma (mellomgulvsmuskelen) ikke fikk sjansen til å funke som den skulle på grunn av kreftcysten på 7kg som opptok det meste av plassen i abdomen det siste året. Heller ikke har det hjulpet at hele buken med alle sine muskellag ble skåret opp fra nord til sør under operasjonen. Heller ikke at jeg måtte ligge så lenge i ro med åpen buk mens såret grodde etter infeksjonen. Jeg er ganske ute av form: puddingstatus, m.a.o. Så man kan si at det sangmessige kunne vært bedre. Hele den seige "støtten" som man må ha for å synge forsvant jo for meg. Jeg hører fortsatt at mange toner tar sine egne - ikke mine planlagte - veier på lydinnspillingene. Man kan kanskje si at tonene sitter ganske løst?

Så det har vært tilbake til mikrofonen de siste dagene. Jeg har rettet og laget flerstemte innspillinger på sangene fra A-E. Nå holder i alle fall majoriteten av disse riktig puls. Resten får komme så fort jeg greier! Det er pirkearbeid fordi jeg må plassere de ulike stemmene på millisekundet. Når det gjelder det sangmessige så tenker jeg nå at "man tager hva man haver", så får det være godt nok. Det får bli som det blir.

Underveis har nye muligheter åpnet seg på grunn av at jeg har mestret nye redaksjonelle redskaper: Jeg startet med wikis "blanke" sider og jobbet meg gjennom alle sangene via notasjonsprogrammet finale notepad, som jeg deretter brukte som grunnlag for å lage pdf-filer. Deretter fikk jeg ideen med å bruke "snagit" for å gjøre om pdf-filene til mindre bildefiler og å legge dem ut sammen med lydfiler på Quick Time Player. Nettopp et slikt design som jeg ønsket før jeg begynte, men ikke visste hvordan jeg skulle få til - da!

Så "oppdaget" jeg at ikke alle (selvsagt ikke-duh) har Quick time player og måtte legge inn link til dette på hver sangside. På oversikten over edits på wiki viser det seg at jeg har gjort opptil 225 redigeringer pr. dag i perioder. Det er mye!

Underveis har det vært mange valg å ta: Hvordan skal "inngangen" se ut? Hva lags informasjon skal jeg ha med? Hvordan skal jeg organisere og strukturere sidene? Kan jeg integrere blogg og wiki på en vellykket måte? Hvordan skal jeg bruke bilder? Jeg har med takk tenkt tilbake på det som vi fikk innblikk i på førsteåret i masterstudiet (denotasjoner og konnotasjoner "here we go"!)

Fordi jeg har kommet på nye ting og måter å jobbe på underveis, har prosjektet nå to "alfabeter" man kan søke etter sanger på. Jeg vet ikke om dette er heldig når man tenker på gode leseveier. Samtidig vet jeg at den ene veien gir adgang til notasjonsfilene, som sikkert noen kan tenke seg tilgang til, mens den andre leseveien gir adgang til både notebilde og lydfil på samme sted (mulighet til å lytte og se samtidig). Hva jeg skal ta med av informasjonsstoff ellers er også et valg.

Jeg har dessuten prøvd ut video (velkommenvideo med tvilepauser) og tenker å lage eksempelvideoer på hvordan man kan avslutte kanonsanger på forskjellige måter; om jeg greier det og rekker det er uvisst (det går uansett an å forsøke).

I det hele tatt: Hvem skulle vel trodd at et lite kanonsangprosjekt skulle være så tankekrevende?

onsdag 14. januar 2009

Utprøvinger


Jeg driver på med ulike utprøvinger av innspillinger; denne gangen har jeg prøvd microsoft sin songsmith. Det er et innspillingsprogram som legger på komp. Riktignok måtte jeg gå inn og redigere kompet manuelt fordi akkordene ikke ble riktige, så helt automatisk var det ikke...., men det kan jo ha noe med å gjøre at verktøyet er nytt for meg.
Gratis testsynging får man kun i 6 timer; så det har jeg moret meg med i dag. Sånn ble den første sangen: Anti-Janteloven med komp i reggae-stil.
Og slik ble den andre: I've been to Harlem, også med alternapop-komp. Begge kan synges som kanon, selvsagt....


lørdag 10. januar 2009

En milepæl


Nå har jeg nådd en slags milepæl, i det jeg har lagt inn hele utvalget mitt av sanger med både note og melodi på wikispaces/rundsangblogg.

Jeg jobber nå med å synge inn sangmaterialet på nytt og redigere sangene flerstemt. Mange av sangene jeg har spilt inn er helt forferdelige å høre på, og det går ikke alltid like bra med rytmikken fordi jeg må være på milisekundet nøyaktig både i opptaket og i redigeringsprogrammet. Ved gjennomlytting oppdaget jeg til min store skrekk at pulsen "forsvant" på flere av innspillingene. Da ble jo noe av vitsen med å synge kanon borte!

Dette jobber jeg derfor nå med å rette opp og legge inn på nytt etter hvert som jeg blir ferdig. Jeg har også lært en måte å bruke mikrofonen på som gjør at det ikke blir så skarpt ved lytting, målet er jo at det skal være relativt behagelig og brukervennlig å lytte til. Så her gjenstår en god del arbeid.

Foreløpig er prosjektet altså fortsatt under utvikling, utvikling, utvikling....

Selv om jula er på vei ut: Her er en nyinnspilling av en flerstemt julekanon, nå med klapping og en anelse bedre puls enn den forrige: Yule

onsdag 7. januar 2009

Kanon klarer vi ju galant?

Klikk på bildet for å høre en flerstemt innspilling: Jeg vet neimen ikke om det lyder så heftig, i denne første versjonen min.

For det er ikke til å unngå; det er mye jobbing med nettprosjektet. Og alt går ikke like glatt. Men, nå har jeg i alle fall fått ryddet i rundsangbloggen og lagt inn en tittelliste over alle sangene i prosjektet. Jeg har også spilt inn melodistemmene til alle sangene fram til bokstaven S. Melodistemmene er dessverre preget av noe susing; jeg vet ikke hvordan jeg skal få det vekk. På tross av at jeg har brukt støyfjerning, så blir det ikke susefritt. Her må jeg vel bare bite i gresset og si at når man bruker dårlig innspillingsutstyr med åpen mikrofon, så blir kvaliteten deretter. Likevel, det er nok fullt mulig å lære seg sangene ved å lytte til melodien, selv med susing.

Mange av sangfilene er spilt inn også, selv om jeg godt hører at kvaliteten på sangene ikke er topp, hverken med tanke på egen stemmeføring som fortsatt er preget av forkjølelse/allergi , eller det at jeg nærmest bladsynger alle ukjente kanon fortløpende. Da blir det en del "tvile-toner" som kan høres.

Jeg burde egentlig leve som jeg preker; lære sangene godt før jeg synger dem. Og i alle fall før jeg våger å spille dem inn- for ikke å snakke om det å legge dem ut på nett til åpen forlystelse eller forargelse! Slik er det ikke: Jeg lider som alltid av utålmodighet i trangen til å få ting ferdig; så jeg legger inn "uferdige" innspillinger også! Om ikke annet så blir prosessen og progresjonen behøring dokumentert i dette prosjektet!

Det er mulig at jeg beholder disse innspillingene bare foreløpig og etter hvert erstatter dem med nye, når stemmen bedrer seg og jeg får lært meg materialet litt bedre. Målet er absolutt ikke perfeksjon; bare at det er ok å høre på og lære av.
Det ville jo være fullstendig bortkastet energi med alle disse sanginnspillingene hvis de er så dårlige at man skrur dem av før man får lyttet ferdig.
Det er vel sjansen stor for akkurat nå...