Hvordan lage en sangbok?

Når man skal lage en sangbok er det mange valg å ta før endelig produkt ligger på bordet. Det skjønte jeg under samtalen som jeg hadde med Arve Amsrud; han som har vært primus motor i arbeidet med prosjektet Sang i Norge. Det var en interessant samtale - og i tillegg fikk jeg endelig se og bla i den nye sangboka som nå ligger her ved siden av meg og skinner mens jeg skriver.

Forsiden på boka gir konnotasjoner til hav og land, fra oljeplattform til kirke, den Munch'ske sol, Mads Bergs svane og nesten alle sangbøkers symbol: sangfuglene som flyr på permene. Det er også noe som ligner en målskive på siden; "Det kan være lydbølger som strømmer ut fra en lydgenerator" tenkte jeg.

Jeg ble fortalt at det var dråpen som faller ned i et speilblankt vann; som ringer i vann sprer sangen seg.

De grafiske delelinjene er faktisk notelinjer med sommerfugler som noteverdier i sangen! Jeg får assosiasjoner til sangen "Sommerfuggel i vinterland" som står på side 298 i boka; det er 500 sanger her; fra 50 land. Sang i Norge.

Det hele virker veldig helhetlig og gjennomtenkt.

Status

Jeg har nå samlet over 200 kanon fra ulike kilder; sangbøker, internett og egen minnebank. De er på ulike språk og dekker flere århundrer. Jeg har lagt alle inn på finale notepad; hovedsaklig i den toneart og med den noteringsmåte som kildene har brukt. Et par av sangene var imidlertid lagt så høyt at de ikke var mulig å synge slik de var notert. De har jeg lagt ned til området for barns stemmeleie ved komfortabel sang. Noen få har jeg notert etter gehør. Det gjelder de kanon som jeg ikke har greid å finne visuelle kilder til. En stor del av materialet er tradisjonelle sanger uten opphavsmenn, men det er også forbausende mange av relativt kjente komponister.

Jeg har laget en eksempel-kanon selv også; bygd over et ordspråk. Prinsippet jeg har brukt er note-for note. To takter ledestemme, deretter to takter unison følgestemme komponert på basis av ledestemmen, deretter to nye takter note mot note på dette igjen. Sånn har jeg fortsatt til sangen var ferdig. Jeg vinner nok ingen komponistpris på den, men den er sangbar og konsonerer - på et vis!

Bruk av Singing Together- materialet

Jeg sendte en mail til BBC med forespørsel om hva de tenkte i forhold til at jeg ønsker å bruke materialet fra BBC i masteroppgaven min, og fikk følgende svar:

Dear Siri,'
Many thanks for your message.We don't feel we are in a position to comment on the copyright situation of the material, not knowing what it is. However, given that your use is academic and [not] commercial we think it is extremely unlikely that anyone would or could raise objections. Not sure if this answers helps you as you would wish...

Very best wishes, BBC School Radio

Singing Together

Når man snakker om kilder; og det gjør jeg jo fortsatt stadig vekk, så må jeg fortelle at jeg googlet "Singing Together BBC-broadcasts to schools" også og fant at de er i gang i dag også: http://www.bbc.co.uk/schoolradio/about.shtml

Jeg fant jo som før nevnt utgaver av Singing Together fra 1957 til 1967 på et bruktmarked for bøker. Det var morsomt å lese historikken bak og tenke tilbake til en tid da radio ble brukt i undervisning - før tiden for båndspillere. Mudcat cafe hadde følgende tråd med info og historikk:http://www.mudcat.org/thread.cfm?threadid=79364#1436824

Skal jeg være riktig nostalgisk, så tenker jeg at dette faktisk var tiden for min egen oppvekst. Det å synge sammen var faktisk viktig, den gangen. I barnedåper, konfirmasjoner, bryllup, på skolen, i kirken, i speider'n rundt leirbålet, i bilen på søndagsturen, hjemme med venner og familie, i arbeidersangforeninger og hjemme alene med radioen. Vi sang og sang.

Sangen ble dessuten sett på som viktig; moralsk oppbyggende, en viktig del av dannelsen og bibringer av kulturarven. Det var ikke så lenge etter den andre verdenskrigen heller; det var politisk viktig med samhold og nasjonsbygging. Det ble sunget i de tusen hjem. Og vi kunne nesten alle sammen de samme sangene; vi hadde et felles sanggrunnlag- mye takket være folk som Mads Berg, Edvard Gunneng og flere.


Er det slik i dag?

Googling er nyttig

Jeg googlet for moro skyld "Speiderpikenes sangbok" og "lo and behold" (for å eksklamere på engelsk!) jeg fikk treff: Trolig er den utgaven av sangboka som jeg har fra 1947 eller deromkring, utgitt av Fellesrådet. Min utgave har ikke tittelblad, utgiver eller datering; det er et eksemplar som er fillete og det ser ut som en av de første sidene - siden før den første sangen - er revet ut. I lista over speidersangbøker var det også notert en utgave uten årstall; det kan være den samme utgaven som jeg har (http://scouthistoria.ssf.scout.se/amk/bocker/sangbocker.pdf).

Jeg vet altså ikke om det som mangler noen gang har vært i boka, for å si det sånn....

Nye tilskudd til kanonsamlingen

I dag har jeg lagt inn et 20-talls kanon på finale notepad. Gikk i postkassen og fant to hefter jeg hadde bestilt fra nettet med mange kanonsanger i. Mange nye, men også mange som jeg har fra før. Var på bruktbokmarked i går og fant en hel del hefter fra 1960-tallet med noter gitt ut av BBC. Der var det også kanon!

Jeg er fortsatt usikker når det gjelder på hvilken måte jeg skal referere til kilder; hvilken copyright skal brukes når det er flere kilder til den samme sangen? Jeg prøver foreløpig å grave meg fram til den eldste av kildene for hver kanon.

Mange kanon er gjengangere, og finnes på nettet og over alt. Jeg har selv lært mange kanon først etter gehør, jeg husker ikke alltid hvor jeg har lært dem, dessuten: hvem vet hvor mine læremestre hadde sangene sine fra! Nå leter jeg meg fram til kilder i etterkant; det er litt assbackwards; men har ingen annen løsning foreløpig.

Må man forresten søke alle kildene om å få bruke alle disse sangene før de "publiseres" i masteroppgaven? Det blir litt av en jobb i alle fall; hvem har for eksempel copyrighten til Speiderpikenes sangbok (u.å) som jeg fant på loppemarked forrige søndag?

Den boka må være noen år. For når sluttet speiderne å kalle seg speiderpiker og speidergutter?

Fortsatt skikkelig forkjølet

Jeg hadde store planer om jobbing med prosjektplan og annet tilknyttet prosjektet; men et stort hinder har vært denne influensalignende forkjølelsen som finner meg hostende og harkende i sofaen med pledd, mentholatum og bokser med kleenex. Bihulene er tette, halsen likeså; jeg tror både strupehode, strupelokk og stemmebånd har hovnet til dobbel størrelse i løpet av denne uka. Det positive er at bøkene fra antivariatet har ankommet; så har jeg fått bladd i dem og lest forordene. Men å gjøre ferdig prosjektplan har jeg ikke fått til; det er for mye våt vatt i mitt feberhete hode. Jeg trøster meg med at det meste med tida går over....

Eller hva var det Oscar Wilde en gang sa da han ble angrepet verbalt av en dame for å være en alkoholisert tulling: "JEG, Madame, er full, og det går over; De derimot er dum (og det går ikke over...)"

Sånn omtrentlig sitert....

Samlingen vokser

Nå har jeg lagt inn 15 nye kanon på finale notepad. Samlingen vokser.

Hva gjør jeg med de sangene jeg har "lært på øret"? Foreløpig legger jeg dem også inn i finale. Problemet er å finne opprinnelig kilde. Flere har jeg kunnet så lenge jeg kan huske; hvor har jeg lært dem og av hvem?

Jeg søker i alle sangbøker jeg kommer over og har bestilt flere over antikvariat. Hvordan er det med copyright når det finnes mange ulike kilder til den samme sangen? Foreløpig velger jeg å kreditere det eldste kildematerialet jeg kommer over for hver sang.

Tenker også i forhold til prosjektplan og fagartikkel - problemstillingen ligger og svømmer i "grumsete vann" foreløpig.

Barns komfortable sone for sang

Barns stemmeleie ved tale ligger i følge ny forskning omkring den "midterste c" på pianoet. Det er liten forskjell mellom gutter og jenter. Heller ikke etnisk bakgrunn påvirker stemmeleiet i vesentlig grad (Welch mfl. 2008). For sang ligger middelverdiene for det komfortable sangleiet fra omtrent g til h for aldersgruppen 7 år (den gule streken på bildet), og fra f til c/d for aldersgruppen 10 år (den grønne streken på bildet). 10-åringene har altså litt større stemmeomfang enn sjuåringene. Det er også individuelle forskjeller, slik at noen kan synge også i de lysere og de lavere toneleiene.

Forskerne mener blant annet at barnas stemmeomfang er blitt øket i løpet av de siste 30 år på grunn av bedre kosthold, slik at stemmebåndene øker i størrelse sammen med kroppsvekten. Det betyr at barna kan synge i lavere toneleie nå enn før.

Det viser seg dessuten at det kan være store individuelle forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder komfortabelt stemmeleie ved sang. Disse forskjellene blir det vanligvis ikke tatt hensyn til i tilgjengelig publisert sangrepertoar (http://www.imerc.org/papers/nsp/nspfeb08.pdf.)

Bildet er hentet fra arikkelen: The National Singing Programme for Primary schools in England: An initial baseline study overview, February 2008 Graham Welch, Evangelos Himonides, Jo Saunders, Ioulia Papageorgi, Tiija Rinta, Claire Stewart, Costanza Preti, Jennifer Lani, Maria Vraka, Joy Hill Institute of Education, University of London, UK.

En kanon, flere kanon

Endelig har jeg fått klarhet i flertallsformen for kanon. Det er kanon! Det kunne Ida opplyse meg om; og det var fint. Jeg hadde jo funnet flertallsformen kanons i et musikkhistorieverk, men var usikker på om det var rett.

Ida sier: " Iflg bokmålsordboka på nett (www.sprakrad.no) er det flere kanon. Musikkverket bruker sikkert s-formen, men det er ikke riktig norsk likevel. Tenk på alle steder du finner genitivs-s med apostrof!"

Det har hun jo rett i!

Fikk ellers ikke jobbet noe i går; ville bake kransekaker til en venninne av meg hvis datter gifter seg på lørdag. I natt ble jeg skkkelig forkjølet og sitter og hakker tenner mes feberen er på oppadgående.

Jeg har fått mail om 2. veileder; så nå ligger alt til rette for videre arbeid. Host host og nys.

Flere spørsmål enn svar

På tross av halsbetennelse og feber må jeg jobbe litt med prosjektet. Litt hver dag, er målet.
Leste derfor "Sang og musikk. Et fags utvikling i skolen fra 1945 til 1980" av Harald Jørgensen i går. Det var interessant. Deretter leste jeg om igjen boka "Hvorfor musikk" av Øyvind Varkøy. I dag har jeg fortsatt med Harald Herresthals "Musikkens verden. Den klassiske musikkens historie".
Så har jeg tatt fram og bladd i Hanken og Johansen "Musikkundervisningens didaktikk".

Etter denne lesingen har jeg tenkt at det ikke er så enkelt som bare å samle alle kanon jeg finner og skrive dem inn i finale, og voila- så er jeg ferdig. Jeg hadde ikke et veldig gjennomtenkt utgangspunkt; jeg bare fikk lyst til å samle rundsangene for meg selv. Jeg må nå tenke også på eventuelle legitimeringsbegrunnelser for å ta med den- eller den rundsangen; musikkpedagogisk, tekstlig, musikkfilosofisk osv. Utvalget bør koples til et pedagogiske og filosofisk grunnsyn, kanskje. Men hvilket grunnsyn har jeg? Eller hvilke, for den del. Jeg er trolig ikke "bedre" enn dem som har skrevet læreplanene; jeg er preget av diskusjonen omkring hva som er en god sang, hva som er dannelsesidealer å strebe etter. Her ligger også den gamle diskusjonen omkring musikkens autonomi (musikken har egenverdi) i motsetning til oppfatningen av at musikk bare er seg selv og ikke mer. Men er det musikken eller mennesket som er i sentrum? Er det opplevelse i den enkelte det dreier seg om, eller er det oppdragelse til det å høre og oppfatte musikk? Eldgamle problemstillinger, med andre ord. Og skal jeg befatte meg med dem? I fagartikkelen tenker jeg at det går an å diskutere slike elementer i alle fall i forhold til legitimering av utvalget. Hvilken pedagogiske leir vil jeg befinne meg i?

Dersom det er slik at jeg skal skrive en lærerveiledning, så vil målgruppen (de tenkte leserne) være lærere og elever i skolen. Kanskje jeg heller skulle kalle det en brukerhåndbok? Egentlig burde det være lettere å skrive når målgruppen er fastsatt, særlig dersom den er "smal".

Jeg kjenner at jeg også går rundt med holdninger som sier at melodiene må være "verdt" noe, ikke bare pling, plang. Men så er spørsmålet; verdt noe i forhold til hva? Trolig blir det flere kryssende hensyn; det finnes ulike mål for opplæring i musikkfaget; trolig er det slik at en ikke fåt dekket opp alt i en sveip. Blir det for mange mål, så spriker materialet, og blir det for enkle og få mål, kan det bli for smalt.

Jeg visste ikke med min bevisste tanke at det var så mange valg; heller ikke at det var så mange begrunnelser for dem; her er det vel at begrepet "aktiv førforståelse" entrer scenen . Min har til nå vært stille og passiv. Vel- ikke helt da; jeg har jo tenkt på didaktiske perspektiver i forhold til slikt arbeid; innhold, mål, forutsetninger, arbeidsmåter, rammer og evaluering. Det siste elementet trer også inn i forhold til valg; for arbeidet skal jo evalueres i mastergradseksamenssammenheng.

Det er dessuten praktiske hensyn å ta også; barns generelle stemmeleie, for eksempel. Jeg har lest at mange musikklærere har klaget over at sangbøkenes melodier er lagt for høyt (i tonehøyde). Min egen opplevelse er stikk motsatt; sangene i de nyere sangbøkene er lagt i et altfor lavt toneleie for min stemme; jeg blir sittende å synge i registerovergangen nedad mellom c og h. Det er jo ganske naturlig, det siden jeg er voksen sopran, med et sopranregister.

Hittil har jeg stort sett lagt inn sangene i finale slik som de står notert i kildene; der jeg har visuelle kilder, vel å merke. Noen sanger har jeg måttet notere etter gehør. Her har jeg lagt toneleiet der det passer stemmen min. Her kommer et spørsmål til; hvis jeg legger inn noter i en toneart, bør jeg ikke da synge lydsporet i samme? Å legge stemmen ned er ikke så farlig; verre er det å presse i øverste etasje. Men sangene blir "blankere" stemmemessig (iflg vår alles kjente kordirigent Sverre Valen) når de legges opp.

Utvalgskriterier kan også ses på fra andre vinkler; skal de sangene som jeg tar med være valgt ut fra rytmiske, melodiske, klanglige eller andre hensyn. Tar man og ser på de musikalske byggesteinene finner en jo ledetråder som harmoni, klang, samklang, rytme, puls, form, osv. Bør dette dekkes og nevnes?

Og hva med vanskelighetsgrad i melodilinjer, - jeg tenker på sprang i tonehøyder og intervaller; skal jeg velge bare slike som er lette å lære og lette å synge? Og hva med tekstene? Skal jeg velge ut fra dem også?

Deretter er det skillet mellom kanonsjangre. For de finnes også. Skal jeg plukke litt her og der og riste sammen, eller skal jeg ha en begrunnelse for hver sang som tas inn?

Se så, der fikk jeg noe annet å tenke på....

Å klarne spindelvevet

Intet er som en veiledningstime til å få klarnet spindelvevet i hodet. Det sitter fortsatt nen klebrige rester her og der i noen av hjernevinningene, men jeg tror jeg etter veiledningen har fått mer oversikt over hva jeg faktisk skal gjøre i masteroppgavearbeidet.

Det praktiske arbeidet skal bestå av å lage en samling av +-100 kanon med lærerveiledning og cd.

(Hva er forresten egentlig den riktige flertallsformen av ordet kanon på norsk? Jeg ser at noen lærebøker i musikk bruker tysk og engelsk flertallsform - altså kanons med s, men det føles fremmed på norsk. Men det er jo norsk vi snakker og skriver her, så jeg bør jo bruke den norske flertallsformen av ordet. Og hva er det? Mine oppslagsverk forteller om kanoner; slike man skyter med. Det kan det jo ikke være. Samtidig vil den delen av meg som har bodd i USA, tatt engelsk mellomfag og praktisert engelsk jevnlig siden den gang, gjerne bruke flertallsformen canons. Skal spørre Ida om dette, hun er en kløpper i norsk.)

For å lage en slik sangsamling må jeg finne noen utvalgskriterier, som for eksempel en inndeling i tematiske kanon, sjangere innen kanon, eller kanon gjennom de siste 100 år. Det er for eksempel skiller mellom kirkelige kanon, naturskildringskanon, arbeidsmoral-- og annen moralkanon, drikkevisekanon og pedagogiske kanon. Så er det finkulturelle kanon av "ekte" komponister, i motsetning til han der Anon som stadig vekk ellers sukker opp som opphavsmann (den ukjente kanonforfatter, ma.o.)

Så kommer fagartikkelen som skal analysere mitt eget produkt sett i relasjon til begrepet pedagogiske tekster som analyseredskap. Det er da snakk om å bruke et utvidet tekstbegrep og trolig sjangerteori.

Jeg gikk sporenstreks på biblioteket og lånte sanghistorieboka av Harald Jørgensen (1982); her kanskje jeg finner skolehistoriske aspekter å tygge på....

Prosjektplan for master

I dag har jeg jobbet med prosjektplan for masterprosjektet. Det hjelper å sette seg ned og tenke strukturert; da kommer det plutselig opp mulige problemstillinger til f.eks fagartikkel.

Et kjapt gjennomsyn av alle de mest brukte sangbøker i skolen fra 1920-årene til i dag viser at bruken av kanon og rundsanger har variert. Jeg har merket meg at de fleste skolesangbøker har med mellom 3-5 rundsanger. Jeg har derfor stilt meg spørsmålet om hva er det som avgjør hvilke sanger som kommer med i skolesangboka og hvorfor.

Målsettingen med å lage en slik sangbok med rundsanger og kanon er at sangene skal bli lettere tilgjengelig for flere, og at de da kan tas i bruk på en mer systematisk og gjennomtenkt måte. Ikke minst er det et ønske å ha mulighet for å velge blant kanon- og rundsanger fra én kilde, i stedet for å måtte lete gjennom uttallige. Samtidig er det et mål å sette rundsangene inn i en historisk og skolefaglig sammenheng.

På denne måten kan masterprosjektet åpne for en bevisstgjøring i forhold til hva både en sangbok og en kanon står for som pedagogisk tekst. Ved å se på fenomenet "rundsanger" i skolesangboka, kan en finne informasjon om sangens plass, funksjon og legitimering i skolen. Slik jeg ser det, vil en undersøkelse av kanonsanger kunne gi et viktig bidrag til skolesangboka som pedagogisk tekst, sett i et historisk lys.

Det vil innenfor rammen av et mastergradsprosjekt bli for omfattende å undersøke alle de sangbøker som er utgitt fra den første sangboka ble tatt i bruk i norsk skole for å finne kanon. Jeg ønsker derfor å begrense min undersøkelse til de sangbøker jeg greier å få tak i, selv om målet er å få tak i noen av de tidligste. Hvilket tidsrom undersøkelsen omfatter vil derfor avhenge av hvilket kildemateriale jeg greier å framskaffe og den tid og ressurser jeg har til rådighet. Det er altså et pragmatisk utgangspunkt som er med på å avgrense arbeidet.

Selve sangbøkene vil forhåpentligvis kunne skaffes fra ulike bibliotek, antikvariat og loppemarkeder. Målsettingen er også - i den praktiske delen av mastergradsarbeidet - å samle inn flere og andre kanon enn dem som finnes eller har fått plass i norske sangbøker. Det betyr at det blir fagartikkelen som trolig tar opp temaet rundsangenes plass i skolesangbøkene, og hvordan ”inntaket” og bruken av kanon har variert med samfunnsutviklingen ellers.

I følge Varkøy (1993) har sang vært et undervisningsemne i norsk skole helt fra midten av 1700-tallet. Sang- og musikkfaget var fra 1950-tallet i sterk utvikling (Lund (u.å) Jørgensen 1982). Tidligere forskning når det gjelder sangbøker i norsk skole er utført av Ragnhild Lund (Hive u.å) og hovedfagsstudenter (eg Nordbach 1959; Johansen 1969; Bergheim 1974; Nauste 1975; Sæle 1975; Ødegård 1995). Det finnes også noen kortere oversiktsverk over den historiske utviklingen av sang- og musikkfaget i norsk skole (eg Jørgensen 1982; Varkøy 1993; Årva 1987).
I følge Ragnhild Lund (hive u.å) peker både Jørgensen (1982) og Varkøy (1993) på klare tendenser når det gjelder legitimeringen av sang i grunnskolen. Lund sier: ”De hevder at siktemålet for sangundervisningen i norsk skole fram til 1939 var å bidra til
- skolens religiøse oppdrageransvar
- å heve kvaliteten på kirkesangen
- å gi elevene en innføring i kulturarven (Varkøy 1993: 97).
Sang ble også brukt som et middel i strevet med å lære elevene noter (Jørgensen 1982).”

Innholdet i sangbøkene endret seg med samfunnsutviklingen. Under og etter krigen fikk sangen en viktig funksjon som pedagogisk og politisk våpen. Det var ønskelig å styrke det norske folks fellesskaps- og nasjonalfølelse. I følge artikkelen til Ragnhild Lund (u.å) sier Jørgensen (1982) at det samtidig ble lagt sterkere vekt på elevenes 'estetiske utvikling' og på at sangtilfanget måtte appellere til elevenes interesser og lyst til aktiv deltakelse. Mange av dagens sangbøker er tematisk ordnet, sier Lund (?) og forfatterne, i tillegg til å ivareta en del av de funksjoner sangen tradisjonelt har hatt, vektlegger også å gi elevene innblikk i andre lands musikk og sangens potensielle nytte i andre fag (eg Bryhn & Årva 1990; Næss 1993).
Læreplaner og debattinnlegg påpeker dessuten sangens personlighetsdannende og sosiale funksjon.

Et forskningsspørsmål her kan være: I hvilken sammenheng står sangsjangeren kanon i skolesangbøkene?

Noter i dag og veiledning i morgen

I dag har jeg sittet med noter og lagt inn en hel del kanon på finale notepad. Jeg har tatt ut til sammen 73 kanon i papir, og har laget 10 tegninger. På tross av at sønnen i familien her smittet meg med sår hals, har jeg prøvd å synge kanon med meg selv på Audacity. Det skal jammen litt til å lære seg så mange kanon. Noen er så ferske at jeg bladsynger over stokk og stein. Jeg tenker at jeg kan legge inn det jeg greier, og se hvordan det høres ut, så an jeg øve mer seinere og evt. legge inn nye spor.

Jeg driver fortsatt og lurer på strukturen eller formen på sangboka. Jeg synes det høres vel pretensiøst ut å kalle det for en sangbok; men det er jo det det ser ut til å bli. Hvor mye skriving skal det være i tekst, det er spørsmålet. Synes jeg bør ha med historikk om flerstmmighet, og noe om de musikalske byggesteinene. Men sangteknikk; nei det har jeg begynt å tvile på om jeg skal ha med. Vi får se på veiledningen i morgen om jeg kommer til større klarhet da.