Om åndsverk, opphavsrett og kildebruk - igjen

Helt fra starten av dette masterprosjektet har jeg grublet om hvordan jeg skal gå fram når det gjelder bruk av de "ånds- og musikkverkene" som kanon og rundsanger jo er. Regelverket er forsåvidt klart:

De regler som gjelder for bruk og gjengivelse av komponert musikk er i Norge regulert av Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961. Opphavspersonen til et musikkverk har i følge åndsverksloven selv rett til å bestemme hvor, når og hvordan verket skal brukes. Dette kalles for opphavspersonens enerett. Disse er både økonomiske og ideelle enerettigheter, uten at jeg går nærmere inn på det her.

Åndsverksloven skal gjøre det mulig for opphavsmenn og andre rettighetshavere selv å bestemme over utnyttelsen av egne verk. Opphavspersonen kan overdra rettighetene til andre.
Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 har bestemmelser om at fremføring og bruk av musikk utenfor det private området er forbudt uten samtykke. Overtredelse av lovens bestemmelser kan medføre inndragning, erstatning og straffeansvar.

Det finnes likevel tre unntak fra eller avgrensninger av eneretten:

• Fri bruk; som innebærer at det verken kreves samtykke eller skal betales for bruken. De viktigste eksempler her er privat bruk, bruk av offentlige dokumenter, utløpt vernetid, sitatretten og bruk innenfor det private området.
  
• Tvangslisens; som ikke forutsetter at det innhentes samtykke på forhånd, men som krever at det skjer en etterfølgende betaling for bruken. Slike regler er gitt for å ivareta spesielle behov, bl.a. for funksjonshemmede.
  
• Avtalelisens; som innebærer at alle rettigheter til bruk på et område kan innhentes ved avtale og betaling gjennom én organisasjon.

Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp. Når opphavsmannen har vært død i mer enn 70 år kan verket brukes fritt. For første gangs tilgjengeliggjøring av verk som har falt i det fri er vernetiden 25 år.

Med hjemmel i lov av 9. april 1965 om avgift til Det norske komponistfond, har Kulturdepartementet gitt bevilling til TONO til å drive mellommannsvirksomhet ved oppkreving av vederlag til opphavsmannen for lydfesting og offentlig fremføring av musikkverk. TONO er den eneste organisasjonen i Norge som kan gi tillatelse til offentlig fremføring av musikk på rettighetshavernes vegne.

Men hva betyr dette for meg?
Den generelle vernetiden for åndsverk er altså 70 år. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan dessuten enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplarer må ikke utnyttes i annet øyemed. I forhold til bruk og publisering på internett kan man for eksempel ikke garantere at andre utnytter materialet i annen øyemed. Så ny teknologi har ført til nye grenseland.

De fleste gamle og tradisjonelle kanonsanger tilhører det offentlige domenet og kan framstilles fritt enten fordi det ikke finnes noen kjent opphavsperson, eller fordi vernetiden for lengst er løpt ut. Når jeg publiserer de kanonsangene der vernetiden er løpt ut er det altså ingen problemer med hensyn til copyright. Men de nyeste komponerte kanonsangene som jeg gjengir vil jeg trolig måtte søke om tillatelse til å bruke, jf åndsverkslovens bestemmelser.

Samtidig er dette kanonprosjektet trolig i en slags "gråsone", fordi det er en del av et masterprosjekt og ikke er et kommersielt produkt. På en måte kan man si at det er fremstilt til privat bruk; på den annen side blir det jo offentlig som del av en eksamenslevering.

I løpet av prosjektperioden vil jeg ut fra det jeg har sagt over måtte kontakte TONO med forespørsel om tillatelse til bruk av i alle fall noen enkelte kanonsanger som jeg gjengir i dette mastergradsarbeidet. For de utenlandske kildene vil det være et meget omfattende arbeid å innhente eventuelle tillatelser til bruk fra mulige rettighetshavere. Etisk sett er det riktig å gjøre dette. Arbeidsmessig sett er det et kanskje for mye forlangt av en enkelt student uten et redaksjonelt og økonomisk støtteapparat?

Det som er helt klart er at alt forskningsarbeid (også mastergrader) er underlagt et etisk og juridisk ansvar som studenten plikter både å forholde seg til og dokumentere. Så dette spørsmålet om jeg må kontakte hver og en opphavsperson for de utenlandske sangene for eksempel, slipper jeg ikke unna - det må avklares i løpet av mastergradsarbeidet, og helst ganske snart....

Hjelpe seg. Eller meg.

Er det noen som vet noe mer håndfast om svar på slike spørsmål der ute?

Your majesty shall mock me. I cannot speak your England.

Sagt med Shakespeare i en norsk omskrivning: "Deres majestet vil håne meg. Jeg kan ikke snakke ditt England".

Det gjelder med andre ord å velge riktig språk - for riktig anledning - for å nå fram til sitt publikum. Jeg sitter og kjenner på at jeg ikke kan det. Velge helt riktig språk. Derfor:

Jeg har igjen skumlest alle innleggene på bloggen her og tar nå så smått opp arbeidet med å finne (eller gjenfinne) vinkling på fagartikkelen. Jeg har laget en prøveproblemstilling som jeg skal tygge mer på:

Praktisk og didaktisk design på web og papir. En sangbok som pedagogisk tekst: Hvordan skiller design av en "sangbok på papir" seg fra design av en "sangbok på nett" ?

Sett i lys av "noe"; et utvidet pedagogisk tekst-perspektiv, gestaltprinsipper, responsteori eller annet (hva er mest aktuelt)?

For å skjønne mer skal jeg lese mer, blant annet om praktisk webdokumentdesign: http://webstyleguide.com/site/index.html

Oppdagelser og erkjennelser: Det blir som det blir

I arbeidet med masterprosjektet, kanonsangene og nettstedet gjør jeg stadig nye oppdagelser og erkjennelser.

For det første startet dette prosjektet på et sted der jeg trodde jeg hadde mer kunnskap enn det som faktisk har vist seg å være tilfelle. Nå er ikke det en plage; det er en ypperlig anledning til å lære mer. På den annen side betyr det også en del dobbeltarbeid.

Det som har veid tyngst da har vært en misnøye med kvaliteten på innspillingene, for eksempel. Susingen på grunn av bruk av åpen mikrofon, og skarpe toner, tviletoner og prust og pes med hørbar inn- og utpust på sanginnspillingene har vært et klart incentiv til å forsøke å gjøre det bedre og finne nye måter å komme i mål på. Jeg har vel hatt noen erkjennelser underveis om at det jeg har bladsunget og tvilesunget inn i prosjektet ikke har vært godt nok.

For det andre har det jo ikke akkurat hjulpet på sangstilen at diafragma (mellomgulvsmuskelen) ikke fikk sjansen til å funke som den skulle på grunn av kreftcysten på 7kg som opptok det meste av plassen i abdomen det siste året. Heller ikke har det hjulpet at hele buken med alle sine muskellag ble skåret opp fra nord til sør under operasjonen. Heller ikke at jeg måtte ligge så lenge i ro med åpen buk mens såret grodde etter infeksjonen. Jeg er ganske ute av form: puddingstatus, m.a.o. Så man kan si at det sangmessige kunne vært bedre. Hele den seige "støtten" som man må ha for å synge forsvant jo for meg. Jeg hører fortsatt at mange toner tar sine egne - ikke mine planlagte - veier på lydinnspillingene. Man kan kanskje si at tonene sitter ganske løst?

Så det har vært tilbake til mikrofonen de siste dagene. Jeg har rettet og laget flerstemte innspillinger på sangene fra A-E. Nå holder i alle fall majoriteten av disse riktig puls. Resten får komme så fort jeg greier! Det er pirkearbeid fordi jeg må plassere de ulike stemmene på millisekundet. Når det gjelder det sangmessige så tenker jeg nå at "man tager hva man haver", så får det være godt nok. Det får bli som det blir.

Underveis har nye muligheter åpnet seg på grunn av at jeg har mestret nye redaksjonelle redskaper: Jeg startet med wikis "blanke" sider og jobbet meg gjennom alle sangene via notasjonsprogrammet finale notepad, som jeg deretter brukte som grunnlag for å lage pdf-filer. Deretter fikk jeg ideen med å bruke "snagit" for å gjøre om pdf-filene til mindre bildefiler og å legge dem ut sammen med lydfiler på Quick Time Player. Nettopp et slikt design som jeg ønsket før jeg begynte, men ikke visste hvordan jeg skulle få til - da!

Så "oppdaget" jeg at ikke alle (selvsagt ikke-duh) har Quick time player og måtte legge inn link til dette på hver sangside. På oversikten over edits på wiki viser det seg at jeg har gjort opptil 225 redigeringer pr. dag i perioder. Det er mye!

Underveis har det vært mange valg å ta: Hvordan skal "inngangen" se ut? Hva lags informasjon skal jeg ha med? Hvordan skal jeg organisere og strukturere sidene? Kan jeg integrere blogg og wiki på en vellykket måte? Hvordan skal jeg bruke bilder? Jeg har med takk tenkt tilbake på det som vi fikk innblikk i på førsteåret i masterstudiet (denotasjoner og konnotasjoner "here we go"!)

Fordi jeg har kommet på nye ting og måter å jobbe på underveis, har prosjektet nå to "alfabeter" man kan søke etter sanger på. Jeg vet ikke om dette er heldig når man tenker på gode leseveier. Samtidig vet jeg at den ene veien gir adgang til notasjonsfilene, som sikkert noen kan tenke seg tilgang til, mens den andre leseveien gir adgang til både notebilde og lydfil på samme sted (mulighet til å lytte og se samtidig). Hva jeg skal ta med av informasjonsstoff ellers er også et valg.

Jeg har dessuten prøvd ut video (velkommenvideo med tvilepauser) og tenker å lage eksempelvideoer på hvordan man kan avslutte kanonsanger på forskjellige måter; om jeg greier det og rekker det er uvisst (det går uansett an å forsøke).

I det hele tatt: Hvem skulle vel trodd at et lite kanonsangprosjekt skulle være så tankekrevende?

Utprøvinger

Jeg driver på med ulike utprøvinger av innspillinger; denne gangen har jeg prøvd microsoft sin songsmith. Det er et innspillingsprogram som legger på komp. Riktignok måtte jeg gå inn og redigere kompet manuelt fordi akkordene ikke ble riktige, så helt automatisk var det ikke...., men det kan jo ha noe med å gjøre at verktøyet er nytt for meg.

Gratis testsynging får man kun i 6 timer; så det har jeg moret meg med i dag. Sånn ble den første sangen: Anti-Janteloven med komp i reggae-stil.

Og slik ble den andre: I've been to Harlem, også med alternapop-komp. Begge kan synges som kanon, selvsagt....

En milepæl

Nå har jeg nådd en slags milepæl, i det jeg har lagt inn hele utvalget mitt av sanger med både note og melodi på wikispaces/rundsangblogg.

Jeg jobber nå med å synge inn sangmaterialet på nytt og redigere sangene flerstemt. Mange av sangene jeg har spilt inn er helt forferdelige å høre på, og det går ikke alltid like bra med rytmikken fordi jeg må være på milisekundet nøyaktig både i opptaket og i redigeringsprogrammet. Ved gjennomlytting oppdaget jeg til min store skrekk at pulsen "forsvant" på flere av innspillingene. Da ble jo noe av vitsen med å synge kanon borte!

Dette jobber jeg derfor nå med å rette opp og legge inn på nytt etter hvert som jeg blir ferdig. Jeg har også lært en måte å bruke mikrofonen på som gjør at det ikke blir så skarpt ved lytting, målet er jo at det skal være relativt behagelig og brukervennlig å lytte til. Så her gjenstår en god del arbeid.

Foreløpig er prosjektet altså fortsatt under utvikling, utvikling, utvikling....

Selv om jula er på vei ut: Her er en nyinnspilling av en flerstemt julekanon, nå med klapping og en anelse bedre puls enn den forrige: Yule

Kanon klarer vi ju galant?

Klikk på bildet for å høre en flerstemt innspilling: Jeg vet neimen ikke om det lyder så heftig, i denne første versjonen min.

For det er ikke til å unngå; det er mye jobbing med nettprosjektet. Og alt går ikke like glatt. Men, nå har jeg i alle fall fått ryddet i rundsangbloggen og lagt inn en tittelliste over alle sangene i prosjektet. Jeg har også spilt inn melodistemmene til alle sangene fram til bokstaven S. Melodistemmene er dessverre preget av noe susing; jeg vet ikke hvordan jeg skal få det vekk. På tross av at jeg har brukt støyfjerning, så blir det ikke susefritt. Her må jeg vel bare bite i gresset og si at når man bruker dårlig innspillingsutstyr med åpen mikrofon, så blir kvaliteten deretter. Likevel, det er nok fullt mulig å lære seg sangene ved å lytte til melodien, selv med susing.

Mange av sangfilene er spilt inn også, selv om jeg godt hører at kvaliteten på sangene ikke er topp, hverken med tanke på egen stemmeføring som fortsatt er preget av forkjølelse/allergi , eller det at jeg nærmest bladsynger alle ukjente kanon fortløpende. Da blir det en del "tvile-toner" som kan høres.

Jeg burde egentlig leve som jeg preker; lære sangene godt før jeg synger dem. Og i alle fall før jeg våger å spille dem inn- for ikke å snakke om det å legge dem ut på nett til åpen forlystelse eller forargelse! Slik er det ikke: Jeg lider som alltid av utålmodighet i trangen til å få ting ferdig; så jeg legger inn "uferdige" innspillinger også! Om ikke annet så blir prosessen og progresjonen behøring dokumentert i dette prosjektet!

Det er mulig at jeg beholder disse innspillingene bare foreløpig og etter hvert erstatter dem med nye, når stemmen bedrer seg og jeg får lært meg materialet litt bedre. Målet er absolutt ikke perfeksjon; bare at det er ok å høre på og lære av.

Det ville jo være fullstendig bortkastet energi med alle disse sanginnspillingene hvis de er så dårlige at man skrur dem av før man får lyttet ferdig.

Det er vel sjansen stor for akkurat nå...