En siste refleksjon

Nå er alt ferdig! Sangbok, artikkel og demo-cd. Jeg er fornøyd, selv om alvorlig kreftsykdom gjorde veien bratt og uoversiktlig til tider. Å lage en sangbok selv og gjøre alt arbeidet, fra å lete og finne, velge ut og forkaste sanger, notere noter, tegne og illustrere, designe omslag og produsere tekst og melodi i klingende musikk og komponere egne kanonsanger har vært en stor utfordring, men også nærmest livreddende aktiviteter. Ikke minst har det vært morsomt og lærerikt.

Da jeg begynte på studiet tenkte jeg ikke noe spesielt over at lærebøker var en egen sjanger med egne kjennetegn og særtrekk. For meg var lærebøker bare faktabøker som hørte til de ulike fagene, og som man måtte lese for å lære noe i fagene. Det slo meg nok at noen lærebøker var atskillig mer interessante enn andre å lese. Fremstillingsmåten hadde mye å si for om jeg ble interessert i lærestoffet eller ikke.

Med studiet har det vokst fram en forståelse av at læreboka som pedagogisk tekst faktisk kan ses på som en ”aktør” i en sosial kontekst som er underlagt kontinuerlig endring. Læreboka har et innhold, der stoffet er valgt ut fra spesifikke kunnskapsområder på basis av ulike målsettinger, intensjoner og begrunnelser. Stoffet er fra forfatterens side tilpasset en tenkt modelleser, antatt brukt i en bestemt kommunikasjonssituasjon. Det blir gitt design og kommunikasjonsmåter som er tilpasset teknologi, produksjon og medier. Dette utløser ulike muligheter for didaktisk realisering og pedagogisk iscenesetting med flere mulige arbeidsmåter ut fra ulike læringsdesign.

Boka har dessuten intensjoner om å lære bort noe ut i fra ulike legitimeringer og fagposisjoneringer, som er rotfestet i gjengse diskurser, normer, konvensjoner og forventninger. Slike konvensjoner styrer også vurderingen av tekstene i lærebøkene. Sangboka som lærebok vil for eksempel speile, absorbere og konstruere legitimeringsdiskurser i tiden. Den vil også rekonstruere ”gamle” tenkesett og legitimeringer gjennom både tekst og melodi.

Mottakeren av boka, så vel som forfatteren, har på sin side visse forutsetninger, kunnskaper, refleksjoner og posisjoneringer som vedkommende tilpasser og innordner teksten i forhold til (leser- og forfatterforutsetninger). Erfaringer og personlige forhold går i interaksjon og transaksjon med teksten. Sangboka med sine utvalgte sanger vil ut fra dette vurderes. Boka vil enten tilpasses og realiseres i pedagogisk bruk, eller den vil anses som irrelevant, og vil da heller ikke tas i bruk.

Vi kan kort oppsummert si at sangbokas didaktiske identitet bygger på historiske kontekstuelle dimensjoner og didaktiske relasjoner innenfor gitte sosiokulturelle rammer og verdier. Relasjonene innrammes og springer ut av kulturelle forståelsesmåter og av samfunnskonteksten, med sine antatte kunnskapsfelt, vitensepistemer og diskurser. Dette kan vi blant annet lese av legitimeringer, innhold og læringssyn i de ulike tidsperidene som bøkene virker i. Det er også slike faktorer som gjør studiet av lærebøker så interessant.

Takk til alle som har gitt inspirasjon og kunnskap underveis!