"Gjøkeegg i det hjemlige sangfuglredet"?

Jeg har lurt på hvorfor de tidlige sangbøkene jeg har bladd gjennom i min søken etter kanon som oftest bare har et par-tre stykker presentert.

I en artikkel av Ragnhild Lund (Høgskolen i Vestfold - se lenke) fant jeg et mulig "spor" til et svar; flerstemt sang var på et tidspunkt ikke "ønskelig" i den norske skolen, vel og merke fra enkelte hold. Som i så mange skolespørsmål dreier det seg om synet på dannelse, oppdragelse, didaktikk og norsk folkesang. Trolig dreier det seg også om møtet mellom flere sangtradisjoner. Lund skriver:

"Den innflytelsesrike Johan Didrik Behrens var en tilhenger av flerstemmig sang, og mange av hans sangbøker presenterte sangene i to-, tre- og til og med firestemmig sats.
Men det var mange som reagerte negativt på dette. En del av motstanden hadde sitt utspring i den voksende nasjonalfølelsen, og Bjørnstjerne Bjørnson, blant andre, rykket ut og påpekte at den utenlandske ’kvartettsangen’ ikke måtte fortrenge den folkelige sangen (Nauste 1975: 32). I et innlegg i Den Norske Folkeskole i 1869 ble flerstemmig sang betegnet som et ”Gjøgæg i de hjemlige Sangfuglers Reder’, og en fremmed kulturplante ’der kund havde sine spillende Farver at brilliere med” (F.R. 1869: 103).
En annen grunn til motstand lå i det faktum at flerstemmig sang kunne være vanskeligere å tilegne seg, og at en sto i fare for at elevene verken lærte å synge unisont eller flerstemt. Klykken (1885) argumenterte i sin bok Sangundervisningen i folkeskolen for viktigheten av at folk lærte å se skjønnheten i den enstemmige sangen, ettersom det var denne sangen som kunne bli ’folkets eiendom’ resten av livet. Ved å konsentrere seg om enstemmig sang ville en også bedre kunne konsentrere seg om teksten, for ”Skolen skal give sine elever smag også for digtets poetiske skjønhed” (Klykken 1885: 47; utheving i originalen)."

Slike tanker førte i følge Lund til at læreplanene både før og etter århundreskiftet (1800/1900) la hovedvekten på enstemmig sang.

Hvordan ser situasjonen ut i dag tro? Jeg gikk raskt gjennom innholdsfortegnelsen til den nye skolesangboka (Sang i Norge) og fant 5; Fader Jacob, Hanen stend på stabburshella, Bind deg en blomsterkrans, Zum, gali, gali og Anti-Janteloven. Nå kan jo ikke en sangbok for skolen med 500 sanger ta med all verden ; det er snakk om utvelgelse fra mange ulike sjangre og tradisjoner. Det ligger trolig føringer fra langt tilbake i skolehistorien...

Av flerstemte sanger ser det ut til å være tatt med noen afrikanske (som f.eks Sabokoaja).

Mitt spørsmål er derfor: Er rundsanger og kanon "gjøkeegg i de hjemlige sangfuglreder" fortsatt?