Oppdagelser og erkjennelser: Det blir som det blir

I arbeidet med masterprosjektet, kanonsangene og nettstedet gjør jeg stadig nye oppdagelser og erkjennelser.

For det første startet dette prosjektet på et sted der jeg trodde jeg hadde mer kunnskap enn det som faktisk har vist seg å være tilfelle. Nå er ikke det en plage; det er en ypperlig anledning til å lære mer. På den annen side betyr det også en del dobbeltarbeid.

Det som har veid tyngst da har vært en misnøye med kvaliteten på innspillingene, for eksempel. Susingen på grunn av bruk av åpen mikrofon, og skarpe toner, tviletoner og prust og pes med hørbar inn- og utpust på sanginnspillingene har vært et klart incentiv til å forsøke å gjøre det bedre og finne nye måter å komme i mål på. Jeg har vel hatt noen erkjennelser underveis om at det jeg har bladsunget og tvilesunget inn i prosjektet ikke har vært godt nok.

For det andre har det jo ikke akkurat hjulpet på sangstilen at diafragma (mellomgulvsmuskelen) ikke fikk sjansen til å funke som den skulle på grunn av kreftcysten på 7kg som opptok det meste av plassen i abdomen det siste året. Heller ikke har det hjulpet at hele buken med alle sine muskellag ble skåret opp fra nord til sør under operasjonen. Heller ikke at jeg måtte ligge så lenge i ro med åpen buk mens såret grodde etter infeksjonen. Jeg er ganske ute av form: puddingstatus, m.a.o. Så man kan si at det sangmessige kunne vært bedre. Hele den seige "støtten" som man må ha for å synge forsvant jo for meg. Jeg hører fortsatt at mange toner tar sine egne - ikke mine planlagte - veier på lydinnspillingene. Man kan kanskje si at tonene sitter ganske løst?

Så det har vært tilbake til mikrofonen de siste dagene. Jeg har rettet og laget flerstemte innspillinger på sangene fra A-E. Nå holder i alle fall majoriteten av disse riktig puls. Resten får komme så fort jeg greier! Det er pirkearbeid fordi jeg må plassere de ulike stemmene på millisekundet. Når det gjelder det sangmessige så tenker jeg nå at "man tager hva man haver", så får det være godt nok. Det får bli som det blir.

Underveis har nye muligheter åpnet seg på grunn av at jeg har mestret nye redaksjonelle redskaper: Jeg startet med wikis "blanke" sider og jobbet meg gjennom alle sangene via notasjonsprogrammet finale notepad, som jeg deretter brukte som grunnlag for å lage pdf-filer. Deretter fikk jeg ideen med å bruke "snagit" for å gjøre om pdf-filene til mindre bildefiler og å legge dem ut sammen med lydfiler på Quick Time Player. Nettopp et slikt design som jeg ønsket før jeg begynte, men ikke visste hvordan jeg skulle få til - da!

Så "oppdaget" jeg at ikke alle (selvsagt ikke-duh) har Quick time player og måtte legge inn link til dette på hver sangside. På oversikten over edits på wiki viser det seg at jeg har gjort opptil 225 redigeringer pr. dag i perioder. Det er mye!

Underveis har det vært mange valg å ta: Hvordan skal "inngangen" se ut? Hva lags informasjon skal jeg ha med? Hvordan skal jeg organisere og strukturere sidene? Kan jeg integrere blogg og wiki på en vellykket måte? Hvordan skal jeg bruke bilder? Jeg har med takk tenkt tilbake på det som vi fikk innblikk i på førsteåret i masterstudiet (denotasjoner og konnotasjoner "here we go"!)

Fordi jeg har kommet på nye ting og måter å jobbe på underveis, har prosjektet nå to "alfabeter" man kan søke etter sanger på. Jeg vet ikke om dette er heldig når man tenker på gode leseveier. Samtidig vet jeg at den ene veien gir adgang til notasjonsfilene, som sikkert noen kan tenke seg tilgang til, mens den andre leseveien gir adgang til både notebilde og lydfil på samme sted (mulighet til å lytte og se samtidig). Hva jeg skal ta med av informasjonsstoff ellers er også et valg.

Jeg har dessuten prøvd ut video (velkommenvideo med tvilepauser) og tenker å lage eksempelvideoer på hvordan man kan avslutte kanonsanger på forskjellige måter; om jeg greier det og rekker det er uvisst (det går uansett an å forsøke).

I det hele tatt: Hvem skulle vel trodd at et lite kanonsangprosjekt skulle være så tankekrevende?