De regler som gjelder for bruk og gjengivelse av komponert musikk er i Norge regulert av Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961. Opphavspersonen til et musikkverk har i følge åndsverksloven selv rett til å bestemme hvor, når og hvordan verket skal brukes. Dette kalles for opphavspersonens enerett. Disse er både økonomiske og ideelle enerettigheter, uten at jeg går nærmere inn på det her.
Åndsverksloven skal gjøre det mulig for opphavsmenn og andre rettighetshavere selv å bestemme over utnyttelsen av egne verk. Opphavspersonen kan overdra rettighetene til andre.
Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 har bestemmelser om at fremføring og bruk av musikk utenfor det private området er forbudt uten samtykke. Overtredelse av lovens bestemmelser kan medføre inndragning, erstatning og straffeansvar.
Det finnes likevel tre unntak fra eller avgrensninger av eneretten:
- Fri bruk; som innebærer at det verken kreves samtykke eller skal betales for bruken. De viktigste eksempler her er privat bruk, bruk av offentlige dokumenter, utløpt vernetid, sitatretten og bruk innenfor det private området.
- Tvangslisens; som ikke forutsetter at det innhentes samtykke på forhånd, men som krever at det skjer en etterfølgende betaling for bruken. Slike regler er gitt for å ivareta spesielle behov, bl.a. for funksjonshemmede.
- Avtalelisens; som innebærer at alle rettigheter til bruk på et område kan innhentes ved avtale og betaling gjennom én organisasjon.
Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp. Når opphavsmannen har vært død i mer enn 70 år kan verket brukes fritt. For første gangs tilgjengeliggjøring av verk som har falt i det fri er vernetiden 25 år.
Med hjemmel i lov av 9. april 1965 om avgift til Det norske komponistfond, har Kulturdepartementet gitt bevilling til TONO til å drive mellommannsvirksomhet ved oppkreving av vederlag til opphavsmannen for lydfesting og offentlig fremføring av musikkverk. TONO er den eneste organisasjonen i Norge som kan gi tillatelse til offentlig fremføring av musikk på rettighetshavernes vegne.
Men hva betyr dette for meg?
Den generelle vernetiden for åndsverk er altså 70 år. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan dessuten enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplarer må ikke utnyttes i annet øyemed. I forhold til bruk og publisering på internett kan man for eksempel ikke garantere at andre utnytter materialet i annen øyemed. Så ny teknologi har ført til nye grenseland.
De fleste gamle og tradisjonelle kanonsanger tilhører det offentlige domenet og kan framstilles fritt enten fordi det ikke finnes noen kjent opphavsperson, eller fordi vernetiden for lengst er løpt ut. Når jeg publiserer de kanonsangene der vernetiden er løpt ut er det altså ingen problemer med hensyn til copyright. Men de nyeste komponerte kanonsangene som jeg gjengir vil jeg trolig måtte søke om tillatelse til å bruke, jf åndsverkslovens bestemmelser.
Samtidig er dette kanonprosjektet trolig i en slags "gråsone", fordi det er en del av et masterprosjekt og ikke er et kommersielt produkt. På en måte kan man si at det er fremstilt til privat bruk; på den annen side blir det jo offentlig som del av en eksamenslevering.
I løpet av prosjektperioden vil jeg ut fra det jeg har sagt over måtte kontakte TONO med forespørsel om tillatelse til bruk av i alle fall noen enkelte kanonsanger som jeg gjengir i dette mastergradsarbeidet. For de utenlandske kildene vil det være et meget omfattende arbeid å innhente eventuelle tillatelser til bruk fra mulige rettighetshavere. Etisk sett er det riktig å gjøre dette. Arbeidsmessig sett er det et kanskje for mye forlangt av en enkelt student uten et redaksjonelt og økonomisk støtteapparat?
Det som er helt klart er at alt forskningsarbeid (også mastergrader) er underlagt et etisk og juridisk ansvar som studenten plikter både å forholde seg til og dokumentere. Så dette spørsmålet om jeg må kontakte hver og en opphavsperson for de utenlandske sangene for eksempel, slipper jeg ikke unna - det må avklares i løpet av mastergradsarbeidet, og helst ganske snart....
Hjelpe seg. Eller meg.
Er det noen som vet noe mer håndfast om svar på slike spørsmål der ute?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar