Flere spørsmål enn svar

På tross av halsbetennelse og feber må jeg jobbe litt med prosjektet. Litt hver dag, er målet.
Leste derfor "Sang og musikk. Et fags utvikling i skolen fra 1945 til 1980" av Harald Jørgensen i går. Det var interessant. Deretter leste jeg om igjen boka "Hvorfor musikk" av Øyvind Varkøy. I dag har jeg fortsatt med Harald Herresthals "Musikkens verden. Den klassiske musikkens historie".
Så har jeg tatt fram og bladd i Hanken og Johansen "Musikkundervisningens didaktikk".

Etter denne lesingen har jeg tenkt at det ikke er så enkelt som bare å samle alle kanon jeg finner og skrive dem inn i finale, og voila- så er jeg ferdig. Jeg hadde ikke et veldig gjennomtenkt utgangspunkt; jeg bare fikk lyst til å samle rundsangene for meg selv. Jeg må nå tenke også på eventuelle legitimeringsbegrunnelser for å ta med den- eller den rundsangen; musikkpedagogisk, tekstlig, musikkfilosofisk osv. Utvalget bør koples til et pedagogiske og filosofisk grunnsyn, kanskje. Men hvilket grunnsyn har jeg? Eller hvilke, for den del. Jeg er trolig ikke "bedre" enn dem som har skrevet læreplanene; jeg er preget av diskusjonen omkring hva som er en god sang, hva som er dannelsesidealer å strebe etter. Her ligger også den gamle diskusjonen omkring musikkens autonomi (musikken har egenverdi) i motsetning til oppfatningen av at musikk bare er seg selv og ikke mer. Men er det musikken eller mennesket som er i sentrum? Er det opplevelse i den enkelte det dreier seg om, eller er det oppdragelse til det å høre og oppfatte musikk? Eldgamle problemstillinger, med andre ord. Og skal jeg befatte meg med dem? I fagartikkelen tenker jeg at det går an å diskutere slike elementer i alle fall i forhold til legitimering av utvalget. Hvilken pedagogiske leir vil jeg befinne meg i?

Dersom det er slik at jeg skal skrive en lærerveiledning, så vil målgruppen (de tenkte leserne) være lærere og elever i skolen. Kanskje jeg heller skulle kalle det en brukerhåndbok? Egentlig burde det være lettere å skrive når målgruppen er fastsatt, særlig dersom den er "smal".

Jeg kjenner at jeg også går rundt med holdninger som sier at melodiene må være "verdt" noe, ikke bare pling, plang. Men så er spørsmålet; verdt noe i forhold til hva? Trolig blir det flere kryssende hensyn; det finnes ulike mål for opplæring i musikkfaget; trolig er det slik at en ikke fåt dekket opp alt i en sveip. Blir det for mange mål, så spriker materialet, og blir det for enkle og få mål, kan det bli for smalt.

Jeg visste ikke med min bevisste tanke at det var så mange valg; heller ikke at det var så mange begrunnelser for dem; her er det vel at begrepet "aktiv førforståelse" entrer scenen . Min har til nå vært stille og passiv. Vel- ikke helt da; jeg har jo tenkt på didaktiske perspektiver i forhold til slikt arbeid; innhold, mål, forutsetninger, arbeidsmåter, rammer og evaluering. Det siste elementet trer også inn i forhold til valg; for arbeidet skal jo evalueres i mastergradseksamenssammenheng.

Det er dessuten praktiske hensyn å ta også; barns generelle stemmeleie, for eksempel. Jeg har lest at mange musikklærere har klaget over at sangbøkenes melodier er lagt for høyt (i tonehøyde). Min egen opplevelse er stikk motsatt; sangene i de nyere sangbøkene er lagt i et altfor lavt toneleie for min stemme; jeg blir sittende å synge i registerovergangen nedad mellom c og h. Det er jo ganske naturlig, det siden jeg er voksen sopran, med et sopranregister.

Hittil har jeg stort sett lagt inn sangene i finale slik som de står notert i kildene; der jeg har visuelle kilder, vel å merke. Noen sanger har jeg måttet notere etter gehør. Her har jeg lagt toneleiet der det passer stemmen min. Her kommer et spørsmål til; hvis jeg legger inn noter i en toneart, bør jeg ikke da synge lydsporet i samme? Å legge stemmen ned er ikke så farlig; verre er det å presse i øverste etasje. Men sangene blir "blankere" stemmemessig (iflg vår alles kjente kordirigent Sverre Valen) når de legges opp.

Utvalgskriterier kan også ses på fra andre vinkler; skal de sangene som jeg tar med være valgt ut fra rytmiske, melodiske, klanglige eller andre hensyn. Tar man og ser på de musikalske byggesteinene finner en jo ledetråder som harmoni, klang, samklang, rytme, puls, form, osv. Bør dette dekkes og nevnes?

Og hva med vanskelighetsgrad i melodilinjer, - jeg tenker på sprang i tonehøyder og intervaller; skal jeg velge bare slike som er lette å lære og lette å synge? Og hva med tekstene? Skal jeg velge ut fra dem også?

Deretter er det skillet mellom kanonsjangre. For de finnes også. Skal jeg plukke litt her og der og riste sammen, eller skal jeg ha en begrunnelse for hver sang som tas inn?

Se så, der fikk jeg noe annet å tenke på....