Prosjektplan for master

I dag har jeg jobbet med prosjektplan for masterprosjektet. Det hjelper å sette seg ned og tenke strukturert; da kommer det plutselig opp mulige problemstillinger til f.eks fagartikkel.

Et kjapt gjennomsyn av alle de mest brukte sangbøker i skolen fra 1920-årene til i dag viser at bruken av kanon og rundsanger har variert. Jeg har merket meg at de fleste skolesangbøker har med mellom 3-5 rundsanger. Jeg har derfor stilt meg spørsmålet om hva er det som avgjør hvilke sanger som kommer med i skolesangboka og hvorfor.

Målsettingen med å lage en slik sangbok med rundsanger og kanon er at sangene skal bli lettere tilgjengelig for flere, og at de da kan tas i bruk på en mer systematisk og gjennomtenkt måte. Ikke minst er det et ønske å ha mulighet for å velge blant kanon- og rundsanger fra én kilde, i stedet for å måtte lete gjennom uttallige. Samtidig er det et mål å sette rundsangene inn i en historisk og skolefaglig sammenheng.

På denne måten kan masterprosjektet åpne for en bevisstgjøring i forhold til hva både en sangbok og en kanon står for som pedagogisk tekst. Ved å se på fenomenet "rundsanger" i skolesangboka, kan en finne informasjon om sangens plass, funksjon og legitimering i skolen. Slik jeg ser det, vil en undersøkelse av kanonsanger kunne gi et viktig bidrag til skolesangboka som pedagogisk tekst, sett i et historisk lys.

Det vil innenfor rammen av et mastergradsprosjekt bli for omfattende å undersøke alle de sangbøker som er utgitt fra den første sangboka ble tatt i bruk i norsk skole for å finne kanon. Jeg ønsker derfor å begrense min undersøkelse til de sangbøker jeg greier å få tak i, selv om målet er å få tak i noen av de tidligste. Hvilket tidsrom undersøkelsen omfatter vil derfor avhenge av hvilket kildemateriale jeg greier å framskaffe og den tid og ressurser jeg har til rådighet. Det er altså et pragmatisk utgangspunkt som er med på å avgrense arbeidet.

Selve sangbøkene vil forhåpentligvis kunne skaffes fra ulike bibliotek, antikvariat og loppemarkeder. Målsettingen er også - i den praktiske delen av mastergradsarbeidet - å samle inn flere og andre kanon enn dem som finnes eller har fått plass i norske sangbøker. Det betyr at det blir fagartikkelen som trolig tar opp temaet rundsangenes plass i skolesangbøkene, og hvordan ”inntaket” og bruken av kanon har variert med samfunnsutviklingen ellers.

I følge Varkøy (1993) har sang vært et undervisningsemne i norsk skole helt fra midten av 1700-tallet. Sang- og musikkfaget var fra 1950-tallet i sterk utvikling (Lund (u.å) Jørgensen 1982). Tidligere forskning når det gjelder sangbøker i norsk skole er utført av Ragnhild Lund (Hive u.å) og hovedfagsstudenter (eg Nordbach 1959; Johansen 1969; Bergheim 1974; Nauste 1975; Sæle 1975; Ødegård 1995). Det finnes også noen kortere oversiktsverk over den historiske utviklingen av sang- og musikkfaget i norsk skole (eg Jørgensen 1982; Varkøy 1993; Årva 1987).
I følge Ragnhild Lund (hive u.å) peker både Jørgensen (1982) og Varkøy (1993) på klare tendenser når det gjelder legitimeringen av sang i grunnskolen. Lund sier: ”De hevder at siktemålet for sangundervisningen i norsk skole fram til 1939 var å bidra til
- skolens religiøse oppdrageransvar
- å heve kvaliteten på kirkesangen
- å gi elevene en innføring i kulturarven (Varkøy 1993: 97).
Sang ble også brukt som et middel i strevet med å lære elevene noter (Jørgensen 1982).”

Innholdet i sangbøkene endret seg med samfunnsutviklingen. Under og etter krigen fikk sangen en viktig funksjon som pedagogisk og politisk våpen. Det var ønskelig å styrke det norske folks fellesskaps- og nasjonalfølelse. I følge artikkelen til Ragnhild Lund (u.å) sier Jørgensen (1982) at det samtidig ble lagt sterkere vekt på elevenes 'estetiske utvikling' og på at sangtilfanget måtte appellere til elevenes interesser og lyst til aktiv deltakelse. Mange av dagens sangbøker er tematisk ordnet, sier Lund (?) og forfatterne, i tillegg til å ivareta en del av de funksjoner sangen tradisjonelt har hatt, vektlegger også å gi elevene innblikk i andre lands musikk og sangens potensielle nytte i andre fag (eg Bryhn & Årva 1990; Næss 1993).
Læreplaner og debattinnlegg påpeker dessuten sangens personlighetsdannende og sosiale funksjon.

Et forskningsspørsmål her kan være: I hvilken sammenheng står sangsjangeren kanon i skolesangbøkene?