Er det forskjell på papir og web? Ja, hva så?

Jeg har akkurat lest boka Dynamics in document design Creating Text for Readers av Karen A. Schriver. Det hun skriver om er egentlig i vid forstand det fagfeltet som vi i Norge nettopp kaller for pedagogiske tekster. Hun forteller om utviklingen og historikken av fagfeltet Dokument design som fortsatt er under definering, og viser til forskning fra flere ulike retninger, teknisk kommunikasjon, grafisk design og akademisk skriving. Som akademisk felt er likevel det faget hun kaller Document Design bare i startgropa; det er ikke helt anerkjent i de akademiske kretser.

Det som er interessant er at Schriver tar med leserperspektivet fra visuelle og verbale synsvinkler både i forhold til retorikk, håndverksmessig designpragmatikk og gestalt-tankegang. Dette ligger nokså nært det faglige innholdet som studiet pedagogiske tekster på Høgskolen i Vestfold legger opp til. Også professor Susanne V. Knudsen (2008) i Norge tar inn begreper fra gestalt-tankegangen når hun utvider Wolfgang Isers tenkning omkring modell-leseren.

I følge Wolfgang Iser (1978) besitter tekster en appellstruktur som skal aktivisere mottakeren. Tekstens estetiske effekt ligger i følge Iser i avstanden mellom det teksten har å by på og det mottakeren selv tilfører den. Susanne V. Knudsen (2008) har utvidet Isers interaksjonsteori ved å fokusere på begrepet ”projeksjon”.

Projeksjon innebærer at leseren overfører sine egne opplevelser og erfaringer til teksten. Knudsen (2008) stiller opp tre former for projeksjon som kan anvendes: Projeksjoner som bekreftes, projeksjoner som ”indkredses” og projeksjoner som konfronteres (Knudsen 2008:11). Bekrefting innebærer identifikasjon med det leste, konfrontasjon skjer når lesingen er motstridende eller forvirrende, og ”indkredsing” skjer når det oppstår åpninger i teksten som leseren selv må fylle. Begrepet innkretsing forstås her som en form for tankemessig utforskning av hva teksten tilbyr, og som leseren kan posisjonere seg i forhold til. Identifikasjon innebærer at leseren bekreftes i teksten, og der teksten fungerer som et speil. Samtidig kan teksten også i følge Knudsen gi leseren noe å strekke seg etter, dersom personer, emner og språk fungerer som forbilder. Posisjoneringer i forhold til bekreftende eller kontrasterende projeksjoner vil i følge Knudsen (2008) være kulturelt-historisk bestemt.

Konsekvensen av dette er at det er interaksjonen mellom hva teksten gjør med leserne og hva leserne gjør med teksten blir interessant som studiefelt. Knudsen er således med på å utvikle og definere faget som akademisk disiplin i Skandinavia, lik Schriver gjør det i USA.

Nettopp leserperspektivet er Schriver bevisst på; i det at vi som "dokumentforfattere" skal lære av hvordan lesere tar informasjon fra tekster. Det er snakk om blant annet:

• prosaforståelse
• grafisk forståelse
• interaksjon mellom prosa og grafikk
• problemløsning i web
• oppfatning av forfatterens persona og den retoriske situasjon
• estetiske preferanser for prosa, grafikk og typografi
• teknologiens og brukergrensesnittets innvirkning på menneskelig forståelse, kognisjon og motivasjon
• kulturell og situasjonell kontekst som styrer tenkning, følelser og handlinger

Det vi trenger er en utvikling av fagdisiplinen på en dynamisk og dialogisk måte, mener Schriver. Dette gjelder også det å skape et felles fagspråk og identitet; med gyldige metaforer for å beskrive hva fagfeltet dreier seg om. Det med utviklingen av begrepet pedagogiske tekster, slik blant annet Bente Aamotsbakken, Susanne V. Knudsen, Staffan Selander og Dagrun Skjelbred gjør, kan ses på som en del av samme problematikk i framveksten av en akademisk displin for faget pedagogiske tekster.

For det er forskjell fra å lese på papir og lese fra web....