Men interaktivitet, hva med det?

Ja, hva er interaktivitet på nettsider? Ordet interaktivitet er avledet av ordet interaksjon, definert i Caplex som: sosiol., samhandling, gjensidig påvirkning mellom minst to personer ved kommunikasjon av tanker og forventninger (språk, gester) og ved utveksling av (gjerne symbolsk) belønning og straff, ros og ris. Interaksjon her slik knyttet til kommunikasjon, til gjensidighet, samspill og vekselvirkning mellom mennesker og symboler.

Et lite spøkefullt sveip innom legemiddelindustrien viser bruken av ordet i betydningen interagens: dette at legemidler kan interagere med kroppen og påvirke absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon hos dem som inntar dem. Vi snakker jo mange ganger på lignende måter om bøker og tekster generelt; "nei, det må vi fordøye", sier vi kanskje. I en organismetankegang så er det kanskje slik med bøker; at de absorberes i vår tankeverden, de påvirker oss, vi omarbeider stoffet og formidler det videre i uante settinger og sammenhenger. Intertekstualitet, m.a.o. Det siste begrepet; ekskresjon, gir jo ubehagelige assosiasjoner; men det som kommer ut av mottakeren er kanskje vel så viktig som det som kommer inn - i et brukerperspektiv? Altså det som ikke absorberes?

Men spøk til side, er interaksjon eller interaktivitet noe mer og noe annet når det dreier seg om hypertekster og hypermedia? På nettsiden til infodesign.no finner vi en liten avklaring av begrepet. Her refereres blant annet til den danske medieforskeren Jens F. Jensen, som benytter en "bred" definisjon. Han definerer interaktivitet ... som et mål for mediets potensielle muligheter for å la brukeren utøve innflydelse på den medieformidlede kommunikasjons inndhold og/eller form. Jensen skiller her mellom flere dimensjoner (transmittativ interaktivitet, konsultativ interaktivitet, konversasjonell interaktivitet, registrerende interaktivitet), men det dreier seg alltid om potensielle muligheter, formidlert til brukeren, gjennom et kommunikasjonsmedium.

Hildegunn Otnes har satt opp et klassifiseringssystem for dialogisitet og hypertekstualitet som kan brukes når det dreier seg om å evaluere intertekstualitet. Det dreier seg om leserens muligheter for valg, blant annet når det gjelder mengde, hyppighet, konsekvenser, struktur og kompleksitet, tilbakemelding, samtidighet og symmetri/assymetri i forholdet mellom leser og tekst. Dette er noe som kan si noe om hvor interaktivt et nettsted er.

Epen Aarseth har også problematisert interaktivitetsbegrepet i Interaksjon som utopi - er det forskjell på skjerm og papir?

Og hvorfor jeg skriver om dette? Jo jeg prøver kontinuerlig å skape, vurdere og omskape og revurdere mine egne nettsider i forhold til ergodiske stier, lesbarhet og brukervennlighet; og jeg trenger noen kriterier å vurdere etter. Derfor leter jeg etter informasjon som kan gi meg tanker omkring dette. Det finnes mange himmelretninger å velge i. Man kan vel si at jeg trenger et kompass.