En annen modell, Aktivitetsmodellen, som egentlig er utviklet for å forstå læring som fenomen (Engeström 1987), er nå i ferd med å bli tatt i bruk i didaktiske sammenhenger. Den har likevel vært brukt mest i analyse av interaksjoner og spenninger innenfor institusjoner. Modellen er bare forsøksvis tatt i bruk i didaktisk sammenheng (Daniels 2001; Hauge, Lund & Vestøl 2007).
Modellen søker å vise hvordan elever og lærer(e) med ulike utgangspunkt kan bidra til en felles aktivitet som utvikler et samlende (”delt”) læringsobjekt. Modellen synliggjør hvordan dette er knyttet til læreres og elevers tilgang på og forståelse av redskaper, og av de reglene, den arbeidsdelingen og det praksisfellesskapet som rammer inn og definerer deres felles aktivitet. Det dreier seg om bruk av artifakter. Engeström refererer i sitt arbeid til Marx Wartofskys skjelning mellom sekundær og tertiær bruk av artefakter (Wartofsky 1979; Engeström 1987). .Wartofsky skjelner mellom flere nivåer i bruken av kulturelle artefakter. På et såkalt sekundært nivå inngår et artefakt i en formålsrettet virksomhet eller produksjon styrt av innarbeidde instrukser og etablerte forståelsesrammer. Dette samsvarer med en praksis definert av skript eller erfaring. På et tertiært nivå fristilles artefaktet fra formålsstyrt virksomhet og anvendes innenfor et symbolsk univers preget av kreativ, utforskende og nytolkende virksomhet, en virksomhet som så igjen kan ha tilbakevirkende kraft på den sekundære bruken. Artefaktbruk av denne typen knyttes av Engeström til ekspansiv aktivitet og læring.
Aktivitetsmodellen har i utgangspunktet en deskriptiv funksjon, som redskap i analyse av institusjonell virksomhet. Modellen har vært brukt i aksjonspreget forskning, mendet arbeides med å ta den i bruk som redskap for utvikling av og refleksjon over undervisning (Daniels 2001; Hauge, Lund & Vestøl 2007). Aktivitetsmodellen er teoretisk forankret i en sosiokulturell læringstradisjon med basis hos Vygotsky og Leont’ev (Vygotskij 2001; Vygotsky 1978; Engeström 1987; Engeström 1999; Daniels 2001). Aktivitetsmodellen står dermed i en tradisjon som framhever undervisning som aktivitet, det vil si som interaksjon mellom mennesker og kulturelle redskaper. Kvalifisering av modellen som didaktisk redskap er i startgropa (Hauge, Lund& Vestøl 2007). Aktivitetsmodellen bygger på begrepet "læring som ekspansjon".
Modellene har ulik teoribasis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar