Plastisitet

I følge Caplex er plastisitet (av gr.) det samme som formbarhet; bøyelighet, mykhet; smidighet.

Hjerneforskere og nevrologer snakker om hjernens plastisitet. Begrepet plastisitet brukes her til å beskrive de muligheter for og den evnen hjernen har til å endre seg, både som ledd i normal utvikling og i forhold til nødvendige de tilpasninger og forandringer som behøves etter en skade eller sykdom i hjernen. Forskerne har funnet ut at hjernen er mye mer plastisk (!) enn man før har trodd.

Det er funnet overbevisende bevis for at yngre barns hjerneplastisitet er meget god, særlig sett i lys av slike drastiske og radikale hjerneoperasjoner som det å fjerne halve hjernen (særlig høyresidige hemisfærektomier) på grunn av epilepsi og andre degenerative hjernesykdommer. Barn blir selvsagt svært reduserte etter slike operasjoner, men både språkeven og funksjonsevnen generelt blir med tiden atskilling bedre enn man skulle forvente i en situasjon der halve hjernen er borte. Språkfunksjonen viser seg å bli bedre og bedre etter inngrepet, jo yngre barnet er og jo lenger tid det har gått etter operasjonen.

Hjernens plastisitet for omorganisering av språk er altså størst i de første leveårene og avtar gradvis, slik at mulighetene for atypisk lokalisering av språkfunksjoner er liten dersom epilepsien eller hjerneskaden debuterer i voksen alder. Mye tyder likevel på at det er tilsvarende mekanismer bak plastisitet også hos voksne som hos barn, og at for eksempel aspekter av hukommelsesfunksjoner har et lengre tidsvindu for eventuell omorganisering etter hjerneskade enn det man tidligere har trodd. Det er altså håp om mulig reorganisering i hjernen etter skade, selv om man er eldre. Tross dette: Overdreven optimisme frarådes.

Da er vi vel kommet til poenget: Jeg har kommet til at jeg trenger mer plastisitet. Nå hentyder jeg slett ikke til at jeg har behov for en regelrett hemisfærisk reorganisering i hjernen min, selv om det føles slik akkurat nå. Nei, jeg trenger mer plastisitet i forhold til nettstedet Rundsanger og kanon. Akkurat nå føles det stivt og ubøyelig og statisk.

Etter tips fra Ida har jeg derfor prøveåpnet en ny blogg for å se om den templaten gir bedre muligheter for plastisitet enn wikien. Samtidig har jeg endret "inngangen" til nettstedet Rundsanger og kanon. Det er som alltid et spørsmål om design: Hvordan publisere noe på nett uten å bli tatt for en komplett noobie?

Har du forresten lyst til å lese mer om hjernens plastisitet? Les her og her. Eller se denne videoen fra Discovery Channel: