Og didaktikk - hva er det?

Didaktikk kommer av det greske ordet ’deik’ som betyr å vise vei og å avdekke. Didaktikk var derfor opprinnelig kunsten å finne det som ikke var klart synlig, knyttet opp mot danningsteori. I dag sier vi at didaktikk dreier seg om planlegging, gjennomføring og tilrettelegging av læringsvirksomhet, og om begrunnelser for de valg man gjør i undervisnings- og læringsøyemed.

Det finnes både praktiske og teoretiske tilnærminger, men kort oppsummert kan vi si at didaktikken dreier seg om hva som det skal undervises i og hva som skal læres (innhold, kunnskap), hvordan det skal undervises og læres (formidling- og læringsprosess), og i hvilken hensikt eller hvorfor noe skal undervises og læres (målsettinger). Dette ligger til den kompetansen som lærere skal ha ifølge St meld nr. 48 (1996–97) Om lærarutdanning. Det skilles mellom faglig, yrkesetisk, didaktisk og sosial kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse. Om didaktisk kompetanse heter det:

Didaktisk kompetanse inneber kunnskapar og dugleik i å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæring, noko som føreset m a evne til å analysere og reflektere omkring mål for opplæringa, læreplanens innhald, elevføresetnader, vurdering og rammene for undervisninga. Drøftingar med elevar og kollegaer om slike spørsmål inngår i den didaktiske kompetansen. Didaktisk kompetanse inneber vidare innsikt i tilsvarende problemstillingar knytte til det enkelte fag og kunnskap om leiing og om opplæringssystemet.
(St meld 48, s. 12)

Her finner vi røde tråder til diamanten til Bjørndal og Lieberg, men også trolig til læringsteorier som vektlegger refleksjon, jeg kan vel her nevne både John Dewey og Donald Schön; den siste i forhold til boka "The reflective practitioner"- som dreier seg om refleksjon på flere nivåer; reflection in action og reflection on action.

Tilnærmingene til begrepet didaktikk er ikke bare positive. I Skandinavia og i tysktalende land har ordet en positiv verdiladning, mens i engelsktalende land er ordet og dets faglige innhold tatt inn faget Curriculum studies, fordi didactic er et negativt uttrykk. Du kan lese om tilnærmingene i en artikkel av Bjørg Brandtzæg Gundem (2008) i Acta Didactica Norge Vol. 2 Nr. 1 Art. 1 her: http://adno.no/index.php/adno/article/viewFile/46/81

Det er tegn i tiden som tyder på at den didaktiske kompetansen vil inkludere forhold man innen modernismen ikke har lagt vekt på, sier Gundem (2008). Dette illustreres kanskje ved prosjektet DidaktikDesign ved Universitetet i Stockholm: http://www.didaktikdesign.nu/

Jeg vet ikke om hun sikter til det post - moderne sammfunnet eller noe annet; jf bare de senere års paradigmeskifter på kunnskap og læring.

Når det gjelder didaktikken, begynte det uansett med gamle Comenius, Johann Amos, som i 1628-32 skrev boken Didactica Magna (svensk utgave ved Tomas Kroksmark, Stora undervisningslären, Daidalos Göteborg, 1989). I følge Gundem mente Comenius at menneskets tre hovedoppgaver er å bli et fornuftig individ, en person som kan kontrollere/styre naturen og seg selv, og et individ som avspeiler sin skaper. Mennesket vil kunne nå disse mål gjennom et trefold av midler:

1. Gjennom utdanning kan individet lære alt som er det viktigste i livet.
2. Ved hjelp av etisk og moralsk atferd vil mennesket lære å styre seg selv og den omgiende kontekst på den beste måten.
3. Gjennom fromhet og tro på Gud vil mennesket lære å se på seg selv og alt annet i forhold til Gud.

Det ble følgelig viktig å erverve seg kunnskap gjennom en intellektuell utdanning, gjennom moralsk utdanning å bygge en sterk karakter, og gjennom religiøs oppdragelse å vokse i kunnskap om Gud og slik komme nærmere evighetens endelige mål, sier Gundem (2008).
Vi kjenner det igjen fra de offentlige læreplanene fortsatt: skolen skal skape dugelege mennesker som skal oppdras til heim og samfunn innenfor en kristen tradisjon.

"Likevel merker vi en utvikling mot en mye bredere forståelse av didaktisk kompetanse hvor det profesjonelle, det sosiale og det faglige perspektiv er inkludert. Det kan i realiteten bety at didaktikken tar for seg av det som tradisjonelt var pedagogikkens områder", sier Gundem om utviklingen.

Den tyske forskeren W. Klafki har for eksempel utviklet en "kritisk-konstruktiv" didaktikk, som tar sikte på å” identifiera och välja utbildningens innehåll utifrån en analys av samhälle och kultur” (Selander 2001:15). Man pleier i følge denne tilnærmingen å stille tre spørsmål når det gjelder undervisningens innhold og utforming: 1) spørsmålet om legitimitet, som gjelder hvorfor et visst kunnskaps- og ferdighetsområde skal være representert i skolens innhold, 2) spørsmålet om seleksjon, som fokuserer på hvilke spesifikke kunnskaps- og ferdighetsområder som skal utgjøre undervisningens innhold, og 3) kommunikasjonsspørsmålet, som angår hvordan innholdet skal bearbeides i undervisningen.

Hertil kommer inndelingen av didaktikken i fag- og emneområder, som tradisjonelt også har utviklet egne fagspesifikke ”pedagogikker” og fagtradisjoner og praksisteorier. Og det er disse som kommer til uttrykk i pedagogiske tekster. Det er her begrepet didaktikdesign kommer inn.

Lærere skal i dag forme (designe) et godt læringsmiljø og velge mellom et hav av tilgjengelige ressurser. Elevene skal forme (designe) sin egen læringsprosess og ta ansvar for sin egen læring. Design for læring fokuserer på hvordan læreprosesser innrammes og senere utvikles i handling, sier Anna-Lena Rostvall og Staffan Selander i boka Design för lärande, Norstedts Akademiske forlag: Stockholm.
For lærebøker betyr dette at de som pedagogiske tekster må formes (designes) slik at teksten "transformeres" til kunnskap i eleven i en aktiv læringsprosess. Ingen liten oppgave.
Og - hvordan og med hvilke midler kan den det?