Jeg trøbler fortsatt

... med problemstillingen. Jeg får liksom ikke grep om hva det er jeg faktisk diskuterer; jeg har skrevet om dette som angår transformasjon av kunnskap, fra den pedagogiske teksten til det pedagogiske ved den, og har sett på ulike sider ved kunnskap og læring; altså synet på disse som har divergert helt siden de gamle grekerne diskuterte det godskjønne og dannelsens betydning.

I dag finnes dannelse i de møtestedene der folk lever sinn til sinn mot verden og ansikt til ansikt med hverandre (Løvlie 2003:371). Dannelse er refleksjonskapasitet mellom meg/oss (me-we) og de andre - refleksjon mellom det fremmede og det kjente, mellom nytenkning og tradisjon (Qvortrup 2002). Utfordringen ligger i å revitalisere tenkningen omkring dannelse og didaktikk i lærebøkene og de pedagogiske tekstene ut fra endringene de siste ti-år i synet på kunnskap og kunnskapsdannelse.

Det ny-didaktiske ligger da i dette perspektivet: Hvordan skaper vi læring fra læreboka? Hvordan skal kunnskap presenteres slik at læring oppstår? Det dreier seg blant annet om didaktiske overveielser og har med form og design like mye som innhold å gjøre.

Spørsmål knyttet til læringsdesign har selvsagt noe med de paradigmeskiftene på læring som har oppstått de seneste ti-år,; med innføringen av perspektiver som heller mot at læring skjer i eleven og i samarbeidende fellesskaper, heller enn via læreren eller læreboka. Og hvis læreboka skal fungere som hjelp til læring hos elevene, så må den skape såkalte støttestilas eller støttestrukturer gjennom innhold, form og tekst; presentasjon og design.

Det er også snakk om nye medier og mediers hybriditet eller multimodalitet; og at dette endrer didaktiske forhold. Nye tanker innen læringsforskning stiller spørsmål om hvordan læring og læringsomgivelser designes - spørsmål som gjelder "ny-gammel" tenkning i forhold til hva som læres bort, hvordan det læres bort og hvilke tilnæminger og evalueringer som brukes. Det er et resultat av det elevsentrerte synet på læring; eller det man kan kalle læringssentrert undervisning i motsetning til en undervisningssentrert undervisning. Det er snakk om at elevene skal forme eller designe sin egen læreprosess, at lærerne skal forme eller designe et godt læringsmiljø (Rostvall & Selander 2008) og da følger det at også lærebokforfatterne; de som skaper læringsressurser må forme eller deisgne ressursene på en slik måte at læreprosessene innrammes og utvikles i handling.

Så er jeg kanskje på leting etter dette med hvordan designe en lærebok/læringsressurs som tar høyde for disse aspektene?

Elever må i dag posisjonere seg på nye måter, de skal ikke bare ta i mot tekster, men også produsere dem. Analogt sett i lys av hva-er-tekst-debatten; når man musiserer så både deltar man og produserer man "tekster" - i vid forstand. Man opplever dem så og si innenfra.

Slenger man inn tanken om at dette med definering av tekstbegrepet beveger seg analogt med debatten omkring hva som er musikk - musikk er bare musikk, eller musikk er alt - så kommer enda et perspektiv til. For musikkfagets legitimering dreier seg også om dannelse med klare linjer tilbake til de gamle grekerne.

Er det dette med "redskaper" for didaktiske læringsdesign jeg skal gripe fatt i? En samling kanonsanger( + +) - en sammensatt læringsressurs - som redskap for læring av musikalske byggesteiner som klang, harmoni, tekstur, rytme, puls + intonasjon hørelære osv? Det å holde på egen stemme, osv...

Kritisk analyse av tilnærmingen når det gjelder å designe en slik læringsressurs? Didaktisk design av en læringsressurs?

Hvordan designe en læringsressurs i faget musikk som kan innramme læreprosesser og utvikle dem i handling?

Jeg trøbler fortsatt med å finne vinklingen....