Er det slik at masteroppgaven i pedagogiske tekster - kommunikasjon - læring - design på Høgskolen i Vestfold er en oppgavehybrid? Med teksttype-trekk fra både vitenskaplige og humanistiske og ikke minst lingvistiske skrivetradisjoner? I så fall er det spennende.
Sagt med Kjell Lars Berge:
Hva slags tekstvitenskapelige utgangspunkt og tekstvitenskapelige forutsetninger bør man ha for å studere ulike typer sakprosa (som jo pedagogiske tekster er)? Hvis jeg forstår ham rett, så etterlyser han mer forskning; det finnes jo ingen enhetlige måter å analysere sakprosatekster på.
Jeg tenker på dette siden studieplanen gir oss mulighet til å la et praktisk arbeid utgjøre 2/3 av masteren, med fagartikkel på 30 sider til som utgjør den siste tre-delen. Så vidt jeg husker skulle man i fagartikkelen analysere og drøfte sitt eget praktiske arbeid opp mot begrepet pedagogiske tekster og annen relevant teori, samt komme med vurderinger i forhold til metodiske tilnærminger. Jeg tenker om studiet av pedagogiske tekster: Er man i ferd med å etablere en egen type tekstvitenskap?
Som dere skjønner er jeg inne i en diskusjon med meg selv om hvilken problemstilling jeg har, som igjen vil styre både metodisk og teoretisk tilnærming; altså hvordan masteroppgaven skal utformes.
Det hadde for eksempel gått an å spurt: Hvilke teksttype- eller sjangertrekk har en skolesangbok som pedagogisk tekst og skiller disse trekkene seg fra andre typer pedagogiske tekster (tekstbøker) som brukes i skolen, eventuelt på hvilken måte? Hvilken konsekvens har dette for læring og læringskontekster? Dette blir kanskje en sjangeranalyse.
Eller snudd på det og spurt: På hvilken måte er sangboka som tekst en semiotisk møteplass? Multiple semiotiske ressurser kan tenkes her å opptre samtidig (for eksempel notebilder, lydklipp, tekster, tegninger). Hva har dette for leserens forståelse og meningsinnhenting? Da blir dette om kommunikasjon i vid forstand, en semiotisk analyse.
Er det da her snakk om å forsøke å få forstå teksten og tekstnormene (som teksten er en interpretant av) i lyset av den eller de kontekstene teksten er ytret i og som tekstnormene er utviklet tilpasset til? En slik tilnærming vil i så fall være deltakerorientert. O g kan ha noe med responsteori å gjøre.
Det kunne også gått an å spurt om retoriske trekk ved sangboka som pedagogisk tekst. En retorisk analyse.
Hallo der ute! Har dere noen tanker til meg?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen når d u spør om man har etablert en egen teksttype (oppgavetype med kreativ og analyisk del). Dersom man har det, hva så? Nye sjangere oppstår jo hele tiden, og det er vel ikke noe galt i det?
Jeg har nettopp skrevet ferdig en slik oppgave selv, og tenkte ikke over dette noe særlig, kanskje er jeg sløv. Men 30-sidersoppgaven ble jo en ganske tradisjonel IMROD-oppgave. Jeg synes det gor god mening at studentene selv faktisk lager en saktekst, og så reflekterer over denne.
Mht problemstilling, så får ikke jeg personlig veldig tenning på den du foreslår her: "Hvilke teksttype- eller sjangertrekk har en skolesangbok som pedagogisk tekst og skiller disse trekkene seg fra andre typer pedagogiske tekster (tekstbøker) som brukes i skolen, eventuelt på hvilken måte? Hvilken konsekvens har dette for læring og læringskontekster?"
Jeg kan liksom ikke se hvilken sammenheng sangbokas beskaffenhet har for læring og læringskontekst? Men hvis DU får tenning på det er jo det viktigere.
Hvis jeg skulle sett på sangbøker, noe jeg godt kunne gjort, siden jeg er sanglærer, ville jeg sett på sangtUTVALGET tror jeg, for eksempel på noen eksempler å sangbøker brukt i skolen over et tidsspenn på kansjkje 100 år, og så ville jeg satt min egen sangbok inn i sammenhengen, kanskje med flekrulturelle eller kjønnsmessige aspekter i forgrunnen? Men det er jo meg ...
Jeg er forresten musikklærer, ikke sangpedagog (mens det er vel du?)
Litt til: Grunnen til at jeg ville valgt slik, er at jeg er interessert i pedagogisk historie, hvordan synes på barnet og på læring har endret seg, og av og til slett ikke endret seg.
Det faktum at det synges lite i klasserommet i dag i forhold til for hundre år siden er jo i seg selv et interessant fenomen, tenker jeg. Men det du skal gjøre må væe relatert til pedagogiske tekster, jeg ser den ...
Var dette noen hjelp da? Hm.
Alle tilbud mottas med takk, som det heter. Har du lest tidligere innlegg fra i dag- spesielt den om hjelp til problemstillingen?
OG nei, det er forresten ikke noe galt i det; tvert i mot. Jeg har lest en hel rekke artikler fra Norsk Sakprosa og det fikk meg til å lure på ulike tradisjoner inne akademia. I forhold til evaluering av oppgaver, på den annen side; så kan det ha noe å si. Dersom sensor er fra en annen tradisjon og man ikke har blitt enige om kriteriene vil oppgaven bli bedømt med briller som er farget etter egne tradisjoner... a propos diskursmus:)
Legg inn en kommentar