Samhandlende aktivitetssystemer

Bildet viser samhandlende aktivitetssystemer. Aktivitetsteori påpeker at aktivitetssystemer ikke eksisterer i et vakum, de er i kontinuerlig interaksjon med andre nettverk av aktivitetssystemer.

Den grunnleggende forutsetningen er at et fenomen eller en situasjon alltid kan forstås på flere måter. Et aktivitetssystem vil alltid være heterogent og "fler-stemmig", noe som medfører at ulike subjekter konstruerer objektet på forskjellige, på delvis overlappende og delvis konfliktfylte måter, avhengig av sin personlige historie og posisjon i arbeidsdelingen.

I den øverste del av trianglet i figuren finner vi forholdet mellom individ ("subject"), redskap ("instrument") og oppgave ("object"). Kjenner vi igjen fra Vygotsky. I modellen forstås subjektet som et individ, eller en under-gruppe bestående av individer. Denne triadiske strukturen av synlige individuelle handlinger, eventuelt sub-gruppehandlinger, kan betraktes som "toppen av isfjellet" av kollektive aktiviteter (Engeström 1990:172).

For å få frem kompleksiteten må modellen utvides til også å omfatte menneskets interaktive og sosiale aktiviteter, arbeidsoppgaver og regler for samhandling.

Triangelet til venstre i den nedre delen består derfor av subjekt, fellesskap ("community") og regler ("rules"). Fellesskapet omfatter individer og/eller sub-grupper som deler de samme oppgaver og som avgrenser seg fra andre fellesskap som har andre oppgaver. Subjektet kan bestå av et eller flere enkeltindivider utgått fra fellesskapet. Reglene angir rammen for aktiviteter for fellesskapet og subjektet. Dette er aktivitetssystemets eksplisitte og implisitte regler, normer og konvensjoner som deltakernes handlinger foregår innenfor (Virkkunen og Kuutti 2000:301).

Triangelet til høyre i den nedre del viser hvordan fellesskapet, objektet og arbeidsdelingen ("division of labor") står i relasjon til hverandre. Arbeidsdelingen er en enhet for analyse over hvem i fellesskapet som gjør hva. Arbeidsdelingen refererer både til den horisontale arbeidsfordelingen mellom medlemmene, f.eks. mellom dem som jobber på samme nivå i en organisasjon, og til en vertikal arbeidsfordeling som har sammenheng med makt og status. Objektet refererer til det problemområdet, den oppgave eller det "råmaterialet som aktiviteten er rettet mot. Et nøkkelelementet i et virksomhetssystem er objektet. Det representerer det sosiale motivet for aktivitet, det definerer aktiviteten og objektet skiller aktiviteter fra hverandre.

I henhold til den kulturhistoriske skole og den virksomhetsteoretiske teori kjennetegnes det handlende subjektet ved at det går veien om ett eller flere redskap, for å kunne forholde seg til objektet. Forholdet mellom objekt og redskap er derfor av stor betydning, og endringsprosesser bør alltid starte her (Virkkunen 2002).

Resultatet ("outcome") kan sies å være produktet av de aktiviteter som bedrives innenfor virksomhetssystemet (Virkkunen og Kuutti 2000), f.eks. ny kunnskap, innsikt og læring.

Det er vel her det blir interessant for meg, da. Eller datt jeg av lasset underveis? Leavitt's modell var i alle fall enklere å huske....