Så var det relevansen da....

Hva i all verden har disse modellene med pedagogiske tekster å gjøre? Vel, for det første illustrerer de at tekster "står på hverandres skuldre" og at de må forstås i kontekst.

Leavitt 1965
Bjørndal og Lieberg 1978
Engestrøm 1987

Hver et produkt av sin tid og sitt sted; likevel i en slags dialog. Samtidig må det presiseres at modeller er bare det; tankemodeller som kan hjelpe å strukturere og lage mentale kart over komplekse sammenhenger.

Sett i forhold til design av læremidler, læringsressurser eller lærebøker kan vi ta en titt på Kress og van Leeuwens (2001) fire strata: Design, produksjon, diskurs og distribusjon.
Diskurs er sosialt konstruerte kunnskaper av noen aspekter av virkeligheten, og er knyttet til maktperspektiver i forhold til organiseringer av kunnskap, verdier og smak. Design befinner seg midt mellom innhold og uttrykk og er måter å realisere diskurser på; omgitt av regler, konvensjoner og praksiser. Produksjon referer til den materielle arikulasjonen av en semiotisk artefakt; altså organiseringen av det som blir uttrykt; en realisering av design; en kommunikativ bruk av media. Distribusjon refererer til de medier som mening spres gjennom. Distribusjon legger mening til det som blir uttrykt.

Det er gjennom multimodal artikulasjon at estetikk, praksisformer og mening formidles.
Gjennom dette transformeres det som blir artikulert. Det er derfor interessant å se på ulike medier i relasjon til "mode". Det latinske «modus» betyr opprinnelig «måte».

Mode= modus, modalitet refererer til ulike tegnsystemer, måter å kommunisere på (hørsel, syn, smak, lukt, taktil). De er enheter som skaper mening på ulike måter. "Modes are semiotic resources which allow the simoutaneous realisation of discourses and types of (inter)action" (Kress og van Leeuwen 2001, 21).

Når et adverb sies å være modalt, mener vi for eksempel at ordet sier noe om på hvilken måte noe skjer eller er tilfelle. I setningen «Det er sikkert sant» sier adverbet «sikkert» noe om den måte det er sant på: det er ikke bare sant, det er sikkert sant. Tilføyelsen av «sikkert» fører ofte til at uttrykkene blir mindre sikre enn de ville vært uten tilføyelsen. I musikken snakker man også om for eksempel modale kirketonearter.

I pedagogiske tekster er modalitet knyttet til forestillingen om et sammensatt "kulturprodukt", en sammensatt tekst; en tekst som benytter ulike media. Tekstbegrepet er da tolket vidt.
Begrepet multimodalitet er primært semiotisk forankret. Det dreier seg om hvordan tegn i ulike uttrykksformer kan spille sammen i en tekst. En multimodal tekst består da av de materialer man bruker for å kommunisere på gjennom skrift, tale, fotografi, maleri, tegninger, dyrespor, fonter/skrifttyper, farger, ikoner, tall, tabeller, figurer og så videre. ”Det er lettare å sjå at ein tekst er multimodal enn å peike på kva modalitetar teksten er sett saman av” (Løvland 2007: 21).

Det tradisjonelle tekstbegrepet har vært knyttet til skriftspråket: sakprosa og skjønnlitteratur/ Epikk, drama, lyrikk . Det utvidete tekstbegrepet henspeiler på ulike medietekster (sjangre, kanaler) der sammensatte tekster (multimodale tekster) er tekster som omfatter skrift, bilde, lyd, levende bilder, o.a.

De ulike modaliteter har ulike betydningspotensialer og begrensninger, og dette kalles for affordans, som uttrykker det som er mulig og begrenses ved det en ikke får til å uttrykke gjennom en modalitet. vi sier for eksempel at "et bilde kan uttrykke mer enn tusen ord" fordi det som visuelt språk har en annen modal affordans enn verbalspråket. Multimodalitet handler altså om meningsskaping - ved hjelp av mer enn én semiotisk ressurs (modus). Multimodal kompetanse dreier seg dermed om en evne til å hente mening fra sammensatte tekster.

Med et ståsted i sosialsemiotikken definerer Kress & van Leeuwen multimodalitet som "the use of several semiotic modes in the design of asemiotic product or event, together with the particular way in which these modes are combined." (2001, 20). Her kommer multimediabegrepet inn, fordi kombinasjon av ulike medier, som bilde, tekst og lyd, kan være en av mange måter å skape en multimodal tekst på. Forskjellen er,"modes" (modus/modi) er et innholdsbegrep, mens medium er et uttrykksbegrep. Design og Discourse har da med innhold å gjøre, mens Production og Distribution har med uttrykk å gjøre.

Jeg startet med modeller og avslutter med kommunikasjon; når det gjelder avlesning av sammensatte tekster dreier det seg om et perspektiv på kommunikasjon der leseren er medvirkende i meningsdannelsen ; "leseren" er blitt både bruker og produsent av teksten. Det semiotiske perspektivet, som har med meningsdannelse å gjøre og forståelse av tegn, bringer med seg en forståelse av at mediet/ kanalen er del av teksten/budskapet : ’Medium is the message’ (MacLuhan).

Sjekk for eksempel denne meget informative linken:

http://www.dagbladet.no/tv/index.html?clipid=1585